• 90 dagers angrerett for medlemmer
• Sendes innen 1-2 arb.dager
• Sikker handel
• Laveste ordreverdi er 200 kr

Hööks AcademyLogg inn Finn butikkNorway

Mine favoritter

Henter flere produkter

Velg favorittbutikk

Alle butikker

Bergen

Les merVelg

Drammen

Les merVelg

Kristiansand

Les merVelg

Moss

Les merVelg

Oslo sentrum

Les merVelg

Skedsmo

Les merVelg

Skien

Les merVelg

Stavanger

Les merVelg

Trondheim

Les merVelg

SUMMER SALE – OPPTIL 50%

Hööks Academy

• 

  Ridning

  RYTTER

  ...

  Les mer
• 

  Rytterens utrustning

  RYTTER

  ...

  Les mer
• 

  Trening

  RYTTER

  ...

  Les mer
• 

  Om hesten

  HEST

  ...

  Les mer
• 

  Håndter og plei din hest

  HEST

  ...

  Les mer
• 

  Hestens utstyr

  HEST

  ...

  Les mer
• 

  Forsikringer

  HEST

  ...

  Les mer
• 

  Agility

  HUND

  ...

  Les mer
• 

  Å gjerde riktig

  STALL & HAGE

  ...

  Les mer
• 

  Sikkert stallmiljø

  STALL & HAGE

  ...

  Les mer
• 

  Begynne å konkurrere

  Stevne

  ...

  Les mer
• 

  Stevneutstyr til hesten

  Stevne

  ...

  Les mer
• 

  Stevneutstyr til rytteren

  Stevne

  ...

  Les mer
• 

  Fin til stevne

  Stevne

  ...

  Les mer

BOM!

Webbläsaren du använder är diskad.

Vi rekommenderar dig att uppleva nya hemsidan med någon av följande webbläsare:

Google Chrome, Safari, Firefox eller Microsoft Edge.

Paardrijhelmen

Het dragen van een helm is onontbeerlijk voor een ieder die op een paard rijdt of een paard ment. Topruiters in zowel de springsport als de dressuur dragen altijd een helm tijdens hun trainingen en hun wedstrijden.

Een helm kan zelfs het verschil maken tussen leven en dood tijdens een ongeval met een paard. De helm moet goedgekeurd zijn (de juiste veiligheidsmarkering hebben) om er zeker van te zijn dat die volledig beschermt. Alle helmen van Höök voldoen aan de standaardeisen voor paardrijhelmen. Je moet een goedgekeurde helm hebben om deel te mogen nemen aan activiteiten die worden georganiseerd door de Koninklijke Nederlandse Hippische Sportfederatie .Informatie over etikettering van paardrijhelmen

Er zijn verschillende helmmodellen verkrijgbaar. Doorgaans is het vooral de buitenkant van de helm die anders is, afhankelijk van waarvoor de helm gebruikt gaat worden. Een helm die bijvoorbeeld tijdens het galopperen wordt gedragen, moet gemakkelijk zijn schoon te vegen omdat die goed vuil kan worden.

Test rijhelmen

Het belangrijkste is dat de helm goed past en comfortabel zit, vooral niet te groot is en het voorhoofd, de slapen en het achterhoofd beschermt. Een te grote helm kan gaan schuiven waardoor de kwetsbare delen van het hoofd niet goed meer worden beschermd,

De helmmaat is gelijk aan de hoofdomtrek in centimeters. Als je de helm opzet, stel dan de kinband af en pas de band vervolgens aan de achterkant van het hoofd aan. Stel de helm zorgvuldig af en controleer of de helm goed zit.
\\nDe helm mag niet te warm zijn en de sluiting moet gemakkelijk te verstellen zijn. Als de helm goed zit, zal de klep zich op de juiste hoogte moeten bevinden, niet te hoog op het voorhoofd of te laag voor de ogen. Ook is het belangrijk dat de helm niet te zwaar is.

Gooi de helm weg als je er een ongeluk mee hebt gehad

Controleer regelmatig of de helm niet beschadigd is. Houd er rekening mee dat niet alle schade aan de buitenkant te zien is. Een helm die een flinke klap heeft opgevangen, moet worden weggegooid. Als je de helm op de stalvloer laat vallen of met je helm ergens hard tegenaan stoot, kan het zijn dat de helm door die impact niet goed meer of helemaal niet meer beschermt. Voor alle zekerheid raden wij je aan om de paar jaar een nieuwe helm te kopen.

Berg de helm op de juiste manier op

Bewaar de helm op een droge, schone plaats als je die niet gebruikt. Een helmhanger is het beste. Neem de helm altijd in een beschermende tas mee en leg de helm nooit in het volle zonlicht, bijvoorbeeld op een vensterbank of op de hoedenplank van een auto. Maak de helm nooit met een chemisch oplosmiddel schoon. Helmen die zijn bekleed met fluweel, moeten worden schoongeborsteld met een oplossing van warm water met een mild schoonmaakmiddel en mogen vervolgens aan de lucht drogen. Volg altijd de gebruiks- en onderhoudsinstructies die bij de helm zijn geleverd.

Hva man velger av ridestøvler eller ridesko er en smakssak. Ridestøvler finnes i mange ulike modeller og utførelser. Når man begynner å ri, og kanskje ikke vil legge så mye penger i utstyr, kan en kunstlærstøvel være bra, og den fungerer også på barn som fremdeles vokser en god del. Kunstlærridestøvelen tåler dessuten mer fuktighet enn en lærstøvel, selv om de tåler mye om man er nøye med å holde de rene og behandlet.

Ulike modeller ridestøvler

Hvordan type støvel man velger kommer naturligvis an på hva man liker og hvilke støvler som føles behagelig. Konkurrerer man i en spesiell gren kan det også ha betydning for valg av støvel. Dressurstøvlene bruker å være stivere og rettere i skaftet, og har de glidelås er den gjerne plassert på skrå fremme. Sprang- og allroundstøvelen er ofte mykere og mer følsomme, de kan ha snøring midt foran og glidelås bak. Når du velger støvel bør du tenke på å ikke velge en for lav støvel, skaftet \\\"setter seg\\\" etter en stund, og da er det lite morsomt om støvelen oppleves som for lav. Kjennes det ubehagelig med de høye skaftene i begynnelsen, kan man legge i en liten kilehæl, så slipper man gnagsår i knehasen.

Ridesko og gaiters/leggchaps

Ridestøvelen gir bedre støtte til sjenkelen i forhold til rideskoen, men vil man heller ha en ridesko, kan man velge å komplettere den med en gaiter/leggchaps for å få et støvellignende utseende. Fordelen med den kombinasjonen er at det oftere blir betydelig billigere og det kan være lettere å finne noe som sitter helt perfekt både på foten og leggen.

Vintertid, når man bruker kraftigere og grovere sko, så kan det hende at man trenger å bytte stigbøylene til en størrelse større, så ikke skoen setter seg fast i bøylen.

Stallsko og stallstøvler

Tenk på at både ridestøvler og ridesko bør anvendes ved ridning og ikke ved stallarbeid. Både såler, sømmer og glidelåser er ikke tilpasset slitasjen som blant annet gjødsel, urin og flis utgjør.

Ved stell av hest og stall er en stødig sko med en real såle å foretrekke. Det finnes vernesko med stålhette for å minimere risikoen av å bli tråkket på. Det finnes også sko som har såler som beskytter dersom du skulle være uheldig å tråkke på for eksempel en spiker og såler som beskytter mot urin og kjemikalier.

Ridestøvler og ridesko

Hva man velger av ridestøvler eller ridesko er en smakssak. Ridestøvler finnes i mange ulike modeller og utførelser. Når man begynner å ri, og kanskje ikke vil legge så mye penger i utstyr, kan en kunstlærstøvel være bra, og den fungerer også på barn som fremdeles vokser en god del. Kunstlærridestøvelen tåler dessuten mer fuktighet enn en lærstøvel, selv om de tåler mye om man er nøye med å holde de rene og behandlet.

Ulike modeller ridestøvler

Hvordan type støvel man velger kommer naturligvis an på hva man liker og hvilke støvler som føles behagelig. Konkurrerer man i en spesiell gren kan det også ha betydning for valg av støvel. Dressurstøvlene bruker å være stivere og rettere i skaftet, og har de glidelås er den gjerne plassert på skrå fremme. Sprang- og allroundstøvelen er ofte mykere og mer følsomme, de kan ha snøring midt foran og glidelås bak. Når du velger støvel bør du tenke på å ikke velge en for lav støvel, skaftet \\\"setter seg\\\" etter en stund, og da er det lite morsomt om støvelen oppleves som for lav. Kjennes det ubehagelig med de høye skaftene i begynnelsen, kan man legge i en liten kilehæl, så slipper man gnagsår i knehasen.

Ridesko og gaiters/leggchaps

Ridestøvelen gir bedre støtte til sjenkelen i forhold til rideskoen, men vil man heller ha en ridesko, kan man velge å komplettere den med en gaiter/leggchaps for å få et støvellignende utseende. Fordelen med den kombinasjonen er at det oftere blir betydelig billigere og det kan være lettere å finne noe som sitter helt perfekt både på foten og leggen.

Vintertid, når man bruker kraftigere og grovere sko, så kan det hende at man trenger å bytte stigbøylene til en størrelse større, så ikke skoen setter seg fast i bøylen.

Stallsko og stallstøvler

Tenk på at både ridestøvler og ridesko bør anvendes ved ridning og ikke ved stallarbeid. Både såler, sømmer og glidelåser er ikke tilpasset slitasjen som blant annet gjødsel, urin og flis utgjør.

Ved stell av hest og stall er en stødig sko med en real såle å foretrekke. Det finnes vernesko med stålhette for å minimere risikoen av å bli tråkket på. Det finnes også sko som har såler som beskytter dersom du skulle være uheldig å tråkke på for eksempel en spiker og såler som beskytter mot urin og kjemikalier.

En ordentlig behagelig ridetur eller stalltur, uansett vær og sesong, får du til ved å kle deg med omtanke. Ja, vi kan selvfølgelig ikke si noe om hva slags humør hesten din kommer til å være i, men med riktige rideklær slipper du i alle fall å fryse eller svette. Vi spurte klesdesigneren vår, Ann-Therese Helgesson, om tips til hvordan man kler seg - uansett vær.

Vår/sommer

✓ Ridebukser reduserer risikoen for gnagsår. Smak og behag avgjør om du vil ha hel- eller kneforsterkede ridebukser, med silikongrep eller helt uten forsterkning. Sats på en bukse i funksjonelt materiale som er smussavvisende, hurtigtørkende, vannavstøtende og UV-sikker. Rir du i tights, skal de være komfortable og ikke ha noen sømmer som forstyrrer.

✓ T-skjorte, piké, luftig skjorte, funksjonsgenser eller strikket genser? Det kommer an på hvor og hvordan du skal ri. Er du ute i skogen og risikerer å skrape deg opp på grener, kan det for eksempel være lurt å velge en langermet genser slik at du blir best mulig beskyttet.

✓ Sommer og regn hører dessverre ofte sammen. Skal du kun gå fra stallen til ridehuset fungerer så klart en poncho, men har du planer om en skogstur er det mer komfortabelt for deg å ta på en regnjakke.

✓ Med en tynn sommerhanske beskytter du hendene samtidig som du får bedre grep om tøylene.

✓ En ventilert lettveksthjelm gjør at det ikke blir for varmt, selv om du blir utsatt for sol.

✓ Med en belteveske kan du ha med deg mobilen på varme dager når du bare har på deg t-skjorte og ridebukser. Praktisk og bra.

✓ Til slutt, velg et par ridestøvler, jodhpurs eller chaps som passer nettopp deg.

Høst/vinter inne

For å ikke fryse – eller svette unødvendig – er lag på lag-metoden den beste løsningen. Da kan man alltids ta på eller ta av plagg underveis. Ridesport er en fysisk krevende sport der du med fordel kan bruke funksjonsklær som er tilpasset ridegrenen du skal utføre.

✓  Ridebukser reduserer risikoen for gnagsår. Smak og behag avgjør om du vil ha hel- eller kneforsterkede ridebukser, med silikongrep eller helt uten forsterkning. Velg en vintervariant i softshellmateriale. De er elastiske med fleece på baksiden og børstet innside som forbedrer lufttilstrømmingen. Ta på deg ullundertøy om du er ekstra frossen.

✓ Mange ryttere kommer til undervisning kledd i vest, mikrofleecejakke og en kåpe utenpå. Vesten, med elastisk materiale i sidene, bør være tynn men også varmende der det virkelig utgjør en forskjell. En tynn vest gjør også at ridelæreren tydelig kan se hvordan du sitter og beveger deg i salen.

✓ Rir du mye og vil ha bedre blodsirkulasjon i leggene så de ikke blir stumme og stive, er kompresjonsstrømper et perfekt alternativ. De minsker også stølheten etterpå. Men jeg vil også slå et slag for ullstrømper. Ull er et fantastisk materiale – året rundt.

✓ Sats på en vanlig ridehanske i smidig, syntetisk materiale med overdel i myk netting, alternativt en skinnhanske.

✓ Du kan ha på deg et rideskjørt på vei til treningen og under oppvarmingen. Det varmer lårene der man ofte fryser.

Høst/vinter ute

✓ Godt og slitesterkt ullundertøy må man ha. Invester også i en fleecegenser eller en strikket genser og en tykk jakke. Hvis du for eksempel skritter i en time, blir man lett frossen hvis ikke jakken holder varmen. Ved tøffe intervalltreninger eller arbeid i galopp, fungerer en skalljakke også bra selv i kulda, om du kler det etter lag på lag-metoden.

✓ Med en ridedress får du automatisk mye varme på én gang. Men unngå å overkle deg. Det er aldri kult å bli svett og klam.

✓ En buff er perfekt å bruke slik at den kalde luften ikke trenger inn i jakken gjennom halsåpningen. Du kan også tre den over hodet under hjelmen slik at buffen dekker kinnene. Se på buffen som et multiverktøy når det blåser.

✓ Med en tykk hanske som er vattert på oversiden beskytter du hendene mot kulde, samtidig som du får et godt grep om tøylene.

✓ Føttene er spesielt utsatt for kulde. Tenk på at du alltid skal kunne vifte med tærne, så ikke ta på deg fem par sokker og tro at det løser problemet. Tærne trenger plass. Ri i stedet i flere lag med ullstrømper og ullsåle. Lårene er også utsatte om vinteren, så sats derfor på en lengre ridekjole eller kappe. Invester i fôrede bukser og ørevarmere for ørenes skyld. 

Slik kler du deg riktig

En ordentlig behagelig ridetur eller stalltur, uansett vær og sesong, får du til ved å kle deg med omtanke. Ja, vi kan selvfølgelig ikke si noe om hva slags humør hesten din kommer til å være i, men med riktige rideklær slipper du i alle fall å fryse eller svette. Vi spurte klesdesigneren vår, Ann-Therese Helgesson, om tips til hvordan man kler seg - uansett vær.

Vår/sommer

✓ Ridebukser reduserer risikoen for gnagsår. Smak og behag avgjør om du vil ha hel- eller kneforsterkede ridebukser, med silikongrep eller helt uten forsterkning. Sats på en bukse i funksjonelt materiale som er smussavvisende, hurtigtørkende, vannavstøtende og UV-sikker. Rir du i tights, skal de være komfortable og ikke ha noen sømmer som forstyrrer.

✓ T-skjorte, piké, luftig skjorte, funksjonsgenser eller strikket genser? Det kommer an på hvor og hvordan du skal ri. Er du ute i skogen og risikerer å skrape deg opp på grener, kan det for eksempel være lurt å velge en langermet genser slik at du blir best mulig beskyttet.

✓ Sommer og regn hører dessverre ofte sammen. Skal du kun gå fra stallen til ridehuset fungerer så klart en poncho, men har du planer om en skogstur er det mer komfortabelt for deg å ta på en regnjakke.

✓ Med en tynn sommerhanske beskytter du hendene samtidig som du får bedre grep om tøylene.

✓ En ventilert lettveksthjelm gjør at det ikke blir for varmt, selv om du blir utsatt for sol.

✓ Med en belteveske kan du ha med deg mobilen på varme dager når du bare har på deg t-skjorte og ridebukser. Praktisk og bra.

✓ Til slutt, velg et par ridestøvler, jodhpurs eller chaps som passer nettopp deg.

Høst/vinter inne

For å ikke fryse – eller svette unødvendig – er lag på lag-metoden den beste løsningen. Da kan man alltids ta på eller ta av plagg underveis. Ridesport er en fysisk krevende sport der du med fordel kan bruke funksjonsklær som er tilpasset ridegrenen du skal utføre.

✓  Ridebukser reduserer risikoen for gnagsår. Smak og behag avgjør om du vil ha hel- eller kneforsterkede ridebukser, med silikongrep eller helt uten forsterkning. Velg en vintervariant i softshellmateriale. De er elastiske med fleece på baksiden og børstet innside som forbedrer lufttilstrømmingen. Ta på deg ullundertøy om du er ekstra frossen.

✓ Mange ryttere kommer til undervisning kledd i vest, mikrofleecejakke og en kåpe utenpå. Vesten, med elastisk materiale i sidene, bør være tynn men også varmende der det virkelig utgjør en forskjell. En tynn vest gjør også at ridelæreren tydelig kan se hvordan du sitter og beveger deg i salen.

✓ Rir du mye og vil ha bedre blodsirkulasjon i leggene så de ikke blir stumme og stive, er kompresjonsstrømper et perfekt alternativ. De minsker også stølheten etterpå. Men jeg vil også slå et slag for ullstrømper. Ull er et fantastisk materiale – året rundt.

✓ Sats på en vanlig ridehanske i smidig, syntetisk materiale med overdel i myk netting, alternativt en skinnhanske.

✓ Du kan ha på deg et rideskjørt på vei til treningen og under oppvarmingen. Det varmer lårene der man ofte fryser.

Høst/vinter ute

✓ Godt og slitesterkt ullundertøy må man ha. Invester også i en fleecegenser eller en strikket genser og en tykk jakke. Hvis du for eksempel skritter i en time, blir man lett frossen hvis ikke jakken holder varmen. Ved tøffe intervalltreninger eller arbeid i galopp, fungerer en skalljakke også bra selv i kulda, om du kler det etter lag på lag-metoden.

✓ Med en ridedress får du automatisk mye varme på én gang. Men unngå å overkle deg. Det er aldri kult å bli svett og klam.

✓ En buff er perfekt å bruke slik at den kalde luften ikke trenger inn i jakken gjennom halsåpningen. Du kan også tre den over hodet under hjelmen slik at buffen dekker kinnene. Se på buffen som et multiverktøy når det blåser.

✓ Med en tykk hanske som er vattert på oversiden beskytter du hendene mot kulde, samtidig som du får et godt grep om tøylene.

✓ Føttene er spesielt utsatt for kulde. Tenk på at du alltid skal kunne vifte med tærne, så ikke ta på deg fem par sokker og tro at det løser problemet. Tærne trenger plass. Ri i stedet i flere lag med ullstrømper og ullsåle. Lårene er også utsatte om vinteren, så sats derfor på en lengre ridekjole eller kappe. Invester i fôrede bukser og ørevarmere for ørenes skyld.

Alle ridebukser har sin egen kombinasjon av form, materiale og funksjon. Passformen er det viktigste, at ridebuksen er behagelig å ha på. Derfor er det lurt å prøve flere ulike modeller og være veldig nøye med at buksen passer kropssformen din. Selvom alle ridebukser er produsert med stretch så kan passformen variere. Små tips på veien er at du må kunne bevege deg uhindret, bøye på knærne og gå ned på huk.

Kvalitet og egenskaper

Våre ridebukser er tilvirket i ulike materialkombinasjoner/funksjonsmaterialer slik at du kan anpasse valget ditt etter årstid og temperatur. Tenk på at du må like materialet, at det er behagelig mot kroppen. Siden kan du finne de ulike egenskapene i stoffet til ridebuksen. Om buksen er i fireveisstretch har den ekstra god passform og gir deg maksimal bevegelsesfrihet. Om du velger et funksjonsmateriale har det ofte pustefunksjon, men kan også være smussavvisende, hurtigtørkende og UV-sikker.

Visse modeller har lite spesialegenskaper. Vår ridebukse i softshell med stretch er for eksempel en varmforet ridebukse med fleece på innsiden, noe som gjør den til en populær vinterbukse. Det finnes også høyteknologiske ridebukser med Icefil som holder deg sval og transporterer bort fukt fra kroppen, Core Control Technology, som gir ekstra støtte til musklene i mage og rygg og Calf Fit System som gir leggen og ankelen støtte pluss at den lindrer trykkpunkter og friksjon i støvlene.

Funksjoner

Velg funksjoner ut i fra hva du trenger i din ridning. Silikon/PU er materialer som på ulike måter gir et bra grep ut i fra hvilke mønstre de har og hvor disse mønstrene er plassert. Om ridebuksen er helforsterket kan den være det med Daewoo eller silikon/PU. Generelt sett gir en helforsterket bukse bedre feste i salen, men det handler mest om hva du selv oppfatter at forbedrer din ridning. Den halvforsterkede buksen gir bedre grep ved knærne mens den kneforsterkede har dobbelt stoff ved knærne, et alternativ for deg som ikke ønsker grepfunksjon. 

Detaljer

Ridebuksens midje er oftest høyere bak for å unnvike ubekveme glipper og at det blir bulkete foran når du sitter i salen. Sømmene er strategisk plassert slik at du ikke får gnagsår og nede på bena er det enten elastisk materiale eller borrelåsfeste, som gjør det enkelt å holde buksen på plass. Benlengden velger du selv ettersom hva du trives med. Vi har også bukser med litt lengre ben. Praktiske lommer med eller uten glidelås og pene detaljer som fremhever looken.

Ridetights

Behagelig og smidig variant av ridebuksen med elastisk linning og ulike grep.

Chaps

Fler og fler ryttere innser hvor enkelt det er å bli rideklar uten å behøve å skifte klær. Mulighetene for chaps varierer fra å være en overtrekksbukse som holder deg ren når du møkker og pusler i stallen, tørr når du rir i regn eller snø til å gi støtte til sjenkelen og såklart at du holder deg fin. Du trenger ikke gå ned av hesten for å ta de av. Sitt i salen, dra ned glidelåsene langs benene og det regulerbare beltet i midjen.

De klassiske materialene er mocka og nappa, men i dag finnes det også modeller i varmende neopren med stretch og silikonforsterkede kne for bedre grep og vanntett nylon som er både lette å ha på og bære med seg. Om du har vanskeligheter med å finne ridestøvler som passer fungerer leggchaps kjempe bra sammen med et par ridesko.

Thermobuksen

Dette er buksen som gjør det behagelig å ri ute i kulden. Ta dem utenpå ridebuksene eller et par deilige thermoleggings og nyt stunden sammen med hesten. Vår thermobukse er helforsterket for å gi best mulig grep til salen. Den er foret, vanntett og puster. Midjen er elastisk og sømmene teipede. Glidelåsene på beina gjør det lett for deg å ta dem av og på. Om du vil ha en lettere variant når du henger på tribunen eller i stallen kan du prøve rideskjørtet. Fint, praktisk og varmende. Dette kan selvfølgelig også brukes på hesteryggen.

Ridebuksens A-Å

Alle ridebukser har sin egen kombinasjon av form, materiale og funksjon. Passformen er det viktigste, at ridebuksen er behagelig å ha på. Derfor er det lurt å prøve flere ulike modeller og være veldig nøye med at buksen passer kropssformen din. Selvom alle ridebukser er produsert med stretch så kan passformen variere. Små tips på veien er at du må kunne bevege deg uhindret, bøye på knærne og gå ned på huk.

Kvalitet og egenskaper

Våre ridebukser er tilvirket i ulike materialkombinasjoner/funksjonsmaterialer slik at du kan anpasse valget ditt etter årstid og temperatur. Tenk på at du må like materialet, at det er behagelig mot kroppen. Siden kan du finne de ulike egenskapene i stoffet til ridebuksen. Om buksen er i fireveisstretch har den ekstra god passform og gir deg maksimal bevegelsesfrihet. Om du velger et funksjonsmateriale har det ofte pustefunksjon, men kan også være smussavvisende, hurtigtørkende og UV-sikker.

Visse modeller har lite spesialegenskaper. Vår ridebukse i softshell med stretch er for eksempel en varmforet ridebukse med fleece på innsiden, noe som gjør den til en populær vinterbukse. Det finnes også høyteknologiske ridebukser med Icefil som holder deg sval og transporterer bort fukt fra kroppen, Core Control Technology, som gir ekstra støtte til musklene i mage og rygg og Calf Fit System som gir leggen og ankelen støtte pluss at den lindrer trykkpunkter og friksjon i støvlene.

Funksjoner

Velg funksjoner ut i fra hva du trenger i din ridning. Silikon/PU er materialer som på ulike måter gir et bra grep ut i fra hvilke mønstre de har og hvor disse mønstrene er plassert. Om ridebuksen er helforsterket kan den være det med Daewoo eller silikon/PU. Generelt sett gir en helforsterket bukse bedre feste i salen, men det handler mest om hva du selv oppfatter at forbedrer din ridning. Den halvforsterkede buksen gir bedre grep ved knærne mens den kneforsterkede har dobbelt stoff ved knærne, et alternativ for deg som ikke ønsker grepfunksjon.

Detaljer

Ridebuksens midje er oftest høyere bak for å unnvike ubekveme glipper og at det blir bulkete foran når du sitter i salen. Sømmene er strategisk plassert slik at du ikke får gnagsår og nede på bena er det enten elastisk materiale eller borrelåsfeste, som gjør det enkelt å holde buksen på plass. Benlengden velger du selv ettersom hva du trives med. Vi har også bukser med litt lengre ben. Praktiske lommer med eller uten glidelås og pene detaljer som fremhever looken.

Ridetights

Behagelig og smidig variant av ridebuksen med elastisk linning og ulike grep.

Chaps

Fler og fler ryttere innser hvor enkelt det er å bli rideklar uten å behøve å skifte klær. Mulighetene for chaps varierer fra å være en overtrekksbukse som holder deg ren når du møkker og pusler i stallen, tørr når du rir i regn eller snø til å gi støtte til sjenkelen og såklart at du holder deg fin. Du trenger ikke gå ned av hesten for å ta de av. Sitt i salen, dra ned glidelåsene langs benene og det regulerbare beltet i midjen.

De klassiske materialene er mocka og nappa, men i dag finnes det også modeller i varmende neopren med stretch og silikonforsterkede kne for bedre grep og vanntett nylon som er både lette å ha på og bære med seg. Om du har vanskeligheter med å finne ridestøvler som passer fungerer leggchaps kjempe bra sammen med et par ridesko.

Thermobuksen

Dette er buksen som gjør det behagelig å ri ute i kulden. Ta dem utenpå ridebuksene eller et par deilige thermoleggings og nyt stunden sammen med hesten. Vår thermobukse er helforsterket for å gi best mulig grep til salen. Den er foret, vanntett og puster. Midjen er elastisk og sømmene teipede. Glidelåsene på beina gjør det lett for deg å ta dem av og på. Om du vil ha en lettere variant når du henger på tribunen eller i stallen kan du prøve rideskjørtet. Fint, praktisk og varmende. Dette kan selvfølgelig også brukes på hesteryggen.

Hööks streber etter å utvikle produkter med god kvalitet, og vi stiller høye krav til kvaliteten. Det er viktig å vedlikeholde produktene på riktig måte for at de skal holde så lenge som mulig. Unngå unødvendig vask av tekstilprodukter, da dette kan ha en negativ effekt på levetiden til plagget, men også på miljøet.

Vannavvisende/pustende funksjonsplagg

Husk å ikke vaske funksjonsplagg unødig. Imidlertid er verdt å tenke på at funksjonelt materiale som puster får en dårligere puteevne når det blir for skittent, og selv vannavvisningen kan svekkes når materialet blir skittent. Husk å følge vaskerådene nøye for det respektive produktet ved vask. Lukking av borrelåser, glidelåser, knapper o.l. ved vask bidrar til å redusere slitasje. Ikke bruk skyllemiddel ved vask av funksjonelle plagg, dette kan påvirke både funksjonen i plagget og miljøet på en negativ måte.

Vannavvisningen reduseres dessverre alltid gradvis i funksjonsplagg, både ved bruk og vask. Hvis vannet på overflaten slutter å perle seg, kan impregneringen aktiveres på nytt ved hjelp av varme på lav temperatur med f.eks. stryking eller tørketromling av produktet.

Hvis dette slutter å fungere, anbefaler vi at du impregnerer plagget på nytt. Husk å bruke en impregnering som ikke inneholder fluorkarboner, og følg vaskerådene til plagget under impregneringen.

Syntetisk materiale

Syntetisk materiale er som oftest relativt enkelt å vedlikeholde og kan vaskes i vanlig vaskemaskin. Husk å ikke vaske unødig, da sparer du både plagget og miljøet. Følg vaskerådene nøye, og unngå bruk av skyllemiddel. Unngå om mulig også tørketromling av plagget, og følg vaskerådenes anbefalinger.

Bomull

Ved vask av bomullsprodukter bør du som vanlig huske å følge vaskerådene til plagget og unngå bruk av skyllemiddel. Plagg som ikke tørkes i tørketrommel holder lengre, og det sparer også energi.

Ull

Ullfibre er smussavvisende og antibakterielle i seg selv. Derfor holder det ofte med å lufte ullplagg for at de skal føles rene ut igjen. Ved vask av ullplagg er det viktig å følge vaskerådene til plagget nøye, ikke alle ullplagg kan vaskes i maskin. Det er viktig å ikke bruke for varmt vann og å bruke ullprogrammet på vaskemaskinen for plagg som kan maskinvaskes. Hvis ullplagg vaskes for varmt eller med for hard bearbeiding, kan ullen filte seg og plagget krympe. Ikke bruk skyllemiddel ved vask av ullplagg, det kan skade ullfibrene.

Impregnering

De vannavvisende behandlingene som brukes hos Hööks inneholder aldri fluorkarboner (PFC free), fordi dette er stoffer som er skadelige både for mennesker og miljøet. Vannavvisningen reduseres gradvis ved både vask og bruk. Når dette skjer, anbefaler vi at man impregnerer plagget på nytt. Husk å bruke en impregnering som ikke inneholder fluorkarboner (PFC free), og følg vaskerådene til plagget ved impregneringen.

Skötselråd kläder och utrustning

Hööks streber etter å utvikle produkter med god kvalitet, og vi stiller høye krav til kvaliteten. Det er viktig å vedlikeholde produktene på riktig måte for at de skal holde så lenge som mulig. Unngå unødvendig vask av tekstilprodukter, da dette kan ha en negativ effekt på levetiden til plagget, men også på miljøet.

Vannavvisende/pustende funksjonsplagg

Husk å ikke vaske funksjonsplagg unødig. Imidlertid er verdt å tenke på at funksjonelt materiale som puster får en dårligere puteevne når det blir for skittent, og selv vannavvisningen kan svekkes når materialet blir skittent. Husk å følge vaskerådene nøye for det respektive produktet ved vask. Lukking av borrelåser, glidelåser, knapper o.l. ved vask bidrar til å redusere slitasje. Ikke bruk skyllemiddel ved vask av funksjonelle plagg, dette kan påvirke både funksjonen i plagget og miljøet på en negativ måte.

Vannavvisningen reduseres dessverre alltid gradvis i funksjonsplagg, både ved bruk og vask. Hvis vannet på overflaten slutter å perle seg, kan impregneringen aktiveres på nytt ved hjelp av varme på lav temperatur med f.eks. stryking eller tørketromling av produktet.

Hvis dette slutter å fungere, anbefaler vi at du impregnerer plagget på nytt. Husk å bruke en impregnering som ikke inneholder fluorkarboner, og følg vaskerådene til plagget under impregneringen.

Syntetisk materiale

Syntetisk materiale er som oftest relativt enkelt å vedlikeholde og kan vaskes i vanlig vaskemaskin. Husk å ikke vaske unødig, da sparer du både plagget og miljøet. Følg vaskerådene nøye, og unngå bruk av skyllemiddel. Unngå om mulig også tørketromling av plagget, og følg vaskerådenes anbefalinger.

Bomull

Ved vask av bomullsprodukter bør du som vanlig huske å følge vaskerådene til plagget og unngå bruk av skyllemiddel. Plagg som ikke tørkes i tørketrommel holder lengre, og det sparer også energi.

Ull

Ullfibre er smussavvisende og antibakterielle i seg selv. Derfor holder det ofte med å lufte ullplagg for at de skal føles rene ut igjen. Ved vask av ullplagg er det viktig å følge vaskerådene til plagget nøye, ikke alle ullplagg kan vaskes i maskin. Det er viktig å ikke bruke for varmt vann og å bruke ullprogrammet på vaskemaskinen for plagg som kan maskinvaskes. Hvis ullplagg vaskes for varmt eller med for hard bearbeiding, kan ullen filte seg og plagget krympe. Ikke bruk skyllemiddel ved vask av ullplagg, det kan skade ullfibrene.

Impregnering

De vannavvisende behandlingene som brukes hos Hööks inneholder aldri fluorkarboner (PFC free), fordi dette er stoffer som er skadelige både for mennesker og miljøet. Vannavvisningen reduseres gradvis ved både vask og bruk. Når dette skjer, anbefaler vi at man impregnerer plagget på nytt. Husk å bruke en impregnering som ikke inneholder fluorkarboner (PFC free), og følg vaskerådene til plagget ved impregneringen.

Lær mer om forskjellige materialer og funksjonene deres, fra rideutstyr til klær, for å finne det som passer dine behov og ridestil.

Treningstips for ryttere

Føler du deg litt stiv og støl, eller vil du bare føle deg bedre? Sjekk ut våre tips på hvordan du kan holde deg i form både på og av hesteryggen.

Yoga styrker din kroppsbeherskelse og er en type trening som alle ryttere, nybegynnere som proffer, burde jobbe mer med. For når du er medvitende om hva kroppen din gjør kan du påvirke ridningen din på en kotrollert og positiv måte. Da gir du de signalene du faktisk mener og på den måten gjør du det lettere for hesten og dere jobber sammen som et team.
Sjekk ut Yinyoga og yanyoga, eksempler på yoga som er fint for deg som rytter. Fokuser på de øvelsene som akkurat du trenger. Yinyogaen er en slags stretching som skaper ro og tilstedeværelse der posisjonene vanligvis holdes i 3-7 minutter. Yanyoga er motsatt av yinyoga, en mer dynamisk, aktiv type yoga som bygger styrke og øker mobiliteten og smidigheten.

Om du vil ha bedre utholdenhet er klassisk kondisjonstrening som løping, svømming og sykling et godt alternativ. Ved kondisjonstrening skal du komme opp i makspuls på 60-70% og holde den pulsen i minst 30 minutter. Du vet at du ligger på riktig pulsnivå når du kjenner at det er litt anstrengende å prate under treningen. Du kan veksle mellom intervalltrening og styrketrening. Det finnes mange fine muligheter til å trene dine ryttermuskler utendørs. Her er en øvelse som du også kan gjøre hjemme.

Balance

Balansen er viktig for ryttere. Her er et enkelt tips på hvordan du kajpt og enkelt kan legge inn en balanseøvelse stortsett hvor som helst og når som helst. Gjerne hver dag. For best effekt gjør øvelse i sokkelesten eller barbeint.
• Hvil høyre fot mot innsiden av leggen - legg håndflatene mot hverandre foran brystet - strekk armene (fortsatt med håndflatene mot hverandre) opp så langt du kan - stå slik eller hold armene i en V - senk og slapp av i skuldrene - løft blikket mot taket (eller se rett frem om det føles bedre) - stå slik og tell langsomt til 20 (eller så langt det føles behagelig). Gjenta nå med venstre fot mot innsiden av leggen osv. Om du vil gjøre det enklere kan du ha helen mot ankelen og tåen i bakken. Om du vil gjøre det vanskeligere kan du lukke øynene.

Hollow

• Hollow position er en øvelse med fokus på coremuskulaturen (rygg og mage). Ligg på bakken/gulvet med utstrakt kropp - løft skulderbladene og beina litt opp fra gulvet - hold armene langs sidene eller la dem hvile på kroppen - rumpe og lår skal være nær gulvet. Hold denne posisjonen i ca. 15-20 sekunder eller lengre. Slapp av og gjenta så mange ganger du orker.

Breathe

Hvis du føler deg stresset når du kommer til stallen eller nervøs før et stevne, prøv Nadi Shodhana, en pusteøvelse som hjelper deg å slappe av og få bedre fokus.
• Bruk høyre tommel og langfinger: Begynn med å ta et par rolige, ganske dype åndedrag- før du puster ut ved andre åndedrag, steng høyre nesebor med tommelen og pust rolig ut gjennom ditt venstre nesebor - fortsett å holde tommelen på høyre nesebor mens du puster langsomt inn gjennom ditt venstre nesebor - før utpust steng venstre nesebor med din langfinger og pust langsomt ut gjennom det høyre - pust langsomt inn igjen gjennom ditt høyre nesebor mens du fortsatt holder langfingeren over venstre nesebor. Bytt og hold tommelen over høyre nestebor og pust ut gjennom venstre.Fortsett å veksle nesebor på denne måten i 5-10 minutter. Gjenta gjerne flere ganger om dagen om du har mulighet.

Treningstips for ryttere

Føler du deg litt stiv og støl, eller vil du bare føle deg bedre? Sjekk ut våre tips på hvordan du kan holde deg i form både på og av hesteryggen.

Yoga styrker din kroppsbeherskelse og er en type trening som alle ryttere, nybegynnere som proffer, burde jobbe mer med. For når du er medvitende om hva kroppen din gjør kan du påvirke ridningen din på en kotrollert og positiv måte. Da gir du de signalene du faktisk mener og på den måten gjør du det lettere for hesten og dere jobber sammen som et team.
\\nSjekk ut Yinyoga og yanyoga, eksempler på yoga som er fint for deg som rytter. Fokuser på de øvelsene som akkurat du trenger. Yinyogaen er en slags stretching som skaper ro og tilstedeværelse der posisjonene vanligvis holdes i 3-7 minutter. Yanyoga er motsatt av yinyoga, en mer dynamisk, aktiv type yoga som bygger styrke og øker mobiliteten og smidigheten.
\\n
\\nOm du vil ha bedre utholdenhet er klassisk kondisjonstrening som løping, svømming og sykling et godt alternativ. Ved kondisjonstrening skal du komme opp i makspuls på 60-70% og holde den pulsen i minst 30 minutter. Du vet at du ligger på riktig pulsnivå når du kjenner at det er litt anstrengende å prate under treningen. Du kan veksle mellom intervalltrening og styrketrening. Det finnes mange fine muligheter til å trene dine ryttermuskler utendørs. Her er en øvelse som du også kan gjøre hjemme.

Balance

Balansen er viktig for ryttere. Her er et enkelt tips på hvordan du kajpt og enkelt kan legge inn en balanseøvelse stortsett hvor som helst og når som helst. Gjerne hver dag. For best effekt gjør øvelse i sokkelesten eller barbeint.
\\n• Hvil høyre fot mot innsiden av leggen - legg håndflatene mot hverandre foran brystet - strekk armene (fortsatt med håndflatene mot hverandre) opp så langt du kan - stå slik eller hold armene i en V - senk og slapp av i skuldrene - løft blikket mot taket (eller se rett frem om det føles bedre) - stå slik og tell langsomt til 20 (eller så langt det føles behagelig). Gjenta nå med venstre fot mot innsiden av leggen osv. Om du vil gjøre det enklere kan du ha helen mot ankelen og tåen i bakken. Om du vil gjøre det vanskeligere kan du lukke øynene.

Hollow

• Hollow position er en øvelse med fokus på coremuskulaturen (rygg og mage). Ligg på bakken/gulvet med utstrakt kropp - løft skulderbladene og beina litt opp fra gulvet - hold armene langs sidene eller la dem hvile på kroppen - rumpe og lår skal være nær gulvet. Hold denne posisjonen i ca. 15-20 sekunder eller lengre. Slapp av og gjenta så mange ganger du orker.

Breathe

Hvis du føler deg stresset når du kommer til stallen eller nervøs før et stevne, prøv Nadi Shodhana, en pusteøvelse som hjelper deg å slappe av og få bedre fokus.
\\n• Bruk høyre tommel og langfinger: Begynn med å ta et par rolige, ganske dype åndedrag- før du puster ut ved andre åndedrag, steng høyre nesebor med tommelen og pust rolig ut gjennom ditt venstre nesebor - fortsett å holde tommelen på høyre nesebor mens du puster langsomt inn gjennom ditt venstre nesebor - før utpust steng venstre nesebor med din langfinger og pust langsomt ut gjennom det høyre - pust langsomt inn igjen gjennom ditt høyre nesebor mens du fortsatt holder langfingeren over venstre nesebor. Bytt og hold tommelen over høyre nestebor og pust ut gjennom venstre.Fortsett å veksle nesebor på denne måten i 5-10 minutter. Gjenta gjerne flere ganger om dagen om du har mulighet.

Hester er store og følsomme dyr. Er du nøye med å sjekke og kjenne på hesten hver dag kan du tå hånd om små plager selv. Det pleier ikke å bli så stor skade av dette at du må ha veterinærtilsyn. Her er noen relativt små plager som du vanligvis kan behandle selv, men er du det minste i tvil så kontakt veterinær.

Små sår

Mindre sår som hesten får som ikke er så dype og ikke blør så mye at de må sys, kan du ta hånd om selv. Vask rent såret med såpe og vann eller koksaltoppløsning. Se til å holde sårkantene rene, klipp eventuelt bort håret rundt såret slik at det blir lettere å holde såret fritt fra smuss. Stryk på et tynt lag med sårsalve eller spray på sårspray for å beskytte såret mot bakterier. Noen sår trenger å bandasjeres, ved balletramp kan det f.eks være bra å legge en såkalt galoppbandasje. Da forhindrer man at det kommer smuss inn i såret.

Mugg

Mugg er en hudinflammasjon i kodeleddet på hesten. Huden i hestens kodeledd er tynn og følsom og det kan lett bli sår der hvis hesten går i leiret og fuktig paddock. Hvis disse sårene inflammeres kalles det mugg. Den viktigste måten å forbygge mugg er å se til at hestens bein holdes så rene og tørre som mulig. Har hesten fått mugg er det viktig at du er nøye med å behandle den så det ikke sprer seg oppover beinet, da kalles det for rasp. Sprer inflammasjonen seg til lymfekjertlene kan hesten få lymfangitt. Lymfangitt innebærer at lymfeårene ikke kan transportere bort væske fra vevnaden uten at den blir i beina som hovner kraftig opp.

Slik behandler du mugg

\\r\\n
• Vask beina nøye med såpe
\\r\\n
• Tørk beina nøye med et håndkle
\\r\\n
• Smør inn kodeleddet med mykgjørende salve. Salisylsyrevaselin fungerer godt på mugg.
\\r\\n

Gjenoppta denne behandlingen hver dag i 5-7 dager. Blir det ikke bedre, kontakt din veterinær for råd og eventuell behandling.

Hester som har fått mugg en gang har lettere for å få det igjen. Det er viktig at du er nøye med å kjenne og holde kodeleddene rene.

Sur stråle

Sur stråle er en bakterie/soppangrep i hoven. Sur stråle forekommer oftest i strålen men kan også angripe andre deler av hoven. Hoven/strålen blir myk og lukter ille. Årsaken er oftest dårlig hygiene og at hesten står på bløtt og møkkete underlag men også trange hover med dype strålefurer kan innvirke.

Slik kan du behandle sur stråle

\\r\\n
• Vær nøye med å gjøre ren hoven daglig og se til at hesten har en tørr og ren seng å stå på
\\r\\n
• Spray hoven med utspedd jodopax som er bakteriedrepende.
\\r\\n
• Tjære og koppersulfat er to produkter du kan bruke når hesten har fått sur stråle, men det finnes også en del andre produkter på markedet som fungerer.
\\r\\n

Spiserørforstoppelse

Spiserørforstoppelse innebærer at hestens spiserør har blitt forstoppet. Det kan være av ikke bløtlagt betfôr, store eplebiter eller bare vanlig fôr. Hesten er veldig urolig, gaper og saliverer mye, og man kan se at fôr rester kommer ut gjennom neseborene. Ta bort alt fôr fra hesten med en gang, masser forsiktig ved halsfuren på venstre side. Kontakt veterinær.

For å unnvike at hesten skal få spiserørforstoppelse kan du begynne med å fore hesten med grovfôr før den får kraftfôret. Er hesten veldig glupsk kan du legge store steiner i krybben slik at den ikke kan kaste i seg maten. Oppbløtt fôr kan også være en måte å forhindre forstoppelse.

Vanlige plager

Hester er store og følsomme dyr. Er du nøye med å sjekke og kjenne på hesten hver dag kan du tå hånd om små plager selv. Det pleier ikke å bli så stor skade av dette at du må ha veterinærtilsyn. Her er noen relativt små plager som du vanligvis kan behandle selv, men er du det minste i tvil så kontakt veterinær.

Små sår

Mindre sår som hesten får som ikke er så dype og ikke blør så mye at de må sys, kan du ta hånd om selv. Vask rent såret med såpe og vann eller koksaltoppløsning. Se til å holde sårkantene rene, klipp eventuelt bort håret rundt såret slik at det blir lettere å holde såret fritt fra smuss. Stryk på et tynt lag med sårsalve eller spray på sårspray for å beskytte såret mot bakterier. Noen sår trenger å bandasjeres, ved balletramp kan det f.eks være bra å legge en såkalt galoppbandasje. Da forhindrer man at det kommer smuss inn i såret.

Mugg

Mugg er en hudinflammasjon i kodeleddet på hesten. Huden i hestens kodeledd er tynn og følsom og det kan lett bli sår der hvis hesten går i leiret og fuktig paddock. Hvis disse sårene inflammeres kalles det mugg. Den viktigste måten å forbygge mugg er å se til at hestens bein holdes så rene og tørre som mulig. Har hesten fått mugg er det viktig at du er nøye med å behandle den så det ikke sprer seg oppover beinet, da kalles det for rasp. Sprer inflammasjonen seg til lymfekjertlene kan hesten få lymfangitt. Lymfangitt innebærer at lymfeårene ikke kan transportere bort væske fra vevnaden uten at den blir i beina som hovner kraftig opp.

Slik behandler du mugg

\\n
• Vask beina nøye med såpe
\\n
• Tørk beina nøye med et håndkle
\\n
• Smør inn kodeleddet med mykgjørende salve. Salisylsyrevaselin fungerer godt på mugg.
\\n

Gjenoppta denne behandlingen hver dag i 5-7 dager. Blir det ikke bedre, kontakt din veterinær for råd og eventuell behandling.

Hester som har fått mugg en gang har lettere for å få det igjen. Det er viktig at du er nøye med å kjenne og holde kodeleddene rene.

Sur stråle

Sur stråle er en bakterie/soppangrep i hoven. Sur stråle forekommer oftest i strålen men kan også angripe andre deler av hoven. Hoven/strålen blir myk og lukter ille. Årsaken er oftest dårlig hygiene og at hesten står på bløtt og møkkete underlag men også trange hover med dype strålefurer kan innvirke.

Slik kan du behandle sur stråle

\\n
• Vær nøye med å gjøre ren hoven daglig og se til at hesten har en tørr og ren seng å stå på
\\n
• Spray hoven med utspedd jodopax som er bakteriedrepende.
\\n
• Tjære og koppersulfat er to produkter du kan bruke når hesten har fått sur stråle, men det finnes også en del andre produkter på markedet som fungerer.
\\n

Spiserørforstoppelse

Spiserørforstoppelse innebærer at hestens spiserør har blitt forstoppet. Det kan være av ikke bløtlagt betfôr, store eplebiter eller bare vanlig fôr. Hesten er veldig urolig, gaper og saliverer mye, og man kan se at fôr rester kommer ut gjennom neseborene. Ta bort alt fôr fra hesten med en gang, masser forsiktig ved halsfuren på venstre side. Kontakt veterinær.

For å unnvike at hesten skal få spiserørforstoppelse kan du begynne med å fore hesten med grovfôr før den får kraftfôret. Er hesten veldig glupsk kan du legge store steiner i krybben slik at den ikke kan kaste i seg maten. Oppbløtt fôr kan også være en måte å forhindre forstoppelse.

Hester blir akkurat som oss mennesker syke iblant, og visse hester er mer mottagelig og følsomme enn andre. Lær deg å lese akkurat din hest slik at du raskt kan se om noe ikke er bra, og på den måte gi en rask behandling.

Kolikk

Kolikk er et samlebegrep på smerter i buken. Får hesten kolikk ser du det oftest som at den blir urolig, skraper med fremhøvene, løfter opp bakhøvene og ser seg mot buken og legger seg ned og vil rulle seg gjentatte ganger. Mistenker du kolikk, fjern all mat fra hesten og forsøk å få hesten til å røre seg. Gå med deg eller longer den lett, det kan få magen til å komme i gang. Slipper det ikke for hesten, eller om den er veldig påvirket, nøl ikke med å ta kontakt med veterinær. Før du ringer, og om det ikke er akutt, kan det være bra om du først har kontrollert hjertefrekvens/puls, slimhinner, tarmlyd (er det stille i buken er ikke det bra), temperatur og avføring. Er hesten for urolig til å ta puls og temperatur på, la det være. Risikoen for at en ulykke skal skje er da for stor.

Du kan forebygge kolikk gjennom;

\\r\\n
• fri tilgang på vann
\\r\\n
• regelmessig mosjon
\\r\\n
• god fórhygiene
\\r\\n
• godt oppbløtt betfór- og linfrøgrøt har en positiv påvirkning på tarmfunksjonen
\\r\\n
• regelmessig kontroll av parasitter
\\r\\n
• regelmessig kontroll av tenner
\\r\\n

Krysslammelse

Krysslammelse viser seg gjennom at hesten blir stiv og uvillig til å røre på seg, den svetter, ømmer ved palpasjon (å kjenne med hendene) av bakbeinsmuskulaturen, urinen blir rødfarget og både pust og puls går opp. En hest som får uregelmessig mosjon/trening og står med samme fórplan under hvileperioder som under trening, har langt større risiko for å få krysslammelse. Det er når hesten settes i gang etter hvile at symptomene viser seg. Så fort du mistenker krysslammelse, la hesten være i ro, legg på dekken og hold musklene varme, tilby hesten vann, og legger hesten seg ned; la den ligge og forsøk å gjøre det så mykt som mulig. Kontakt veterinær for å spørre om råd og eventuell behandling.

Du kan forebygge krysslammelse gjennom;

\\r\\n
• regelmessig mosjon
\\r\\n
• se over og planlegg fórplanen nøye, ved hvile må man ofte forandre på planen
\\r\\n
• gi eventuell tilskudd av selen, vitamin E og B. Vær nøye slik at du ikke overfórer av selen og vitamin E
\\r\\n

Forfangenhet

Forfangenhet gir en betennelse i hoven som er meget smertefull. Hesten viser uvilje for å røre på seg, blir varm i høvene, fremfor alt i fremhøvene. Man kjenner en øket puls med kodeleddet.

Det finnes tre kjente årsaker til forfangenhet;

\\r\\n
• Forfangenhet etter forløsning. Etterbyrden har ikke sluppet, men ligger igjen og forårsaker livmorbetennelse som påvirker sirkulasjonen i høvene.
\\r\\n
• Forfangenhet i forbindelse med belastning. En hest som har vært ordentlig halt en periode risikerer å få forfangenhet i det friske beinet på grunn av at den ikke har kunnet avlaste det.
\\r\\n
• Forfangenhet relatert til fóring. Den vanligste formen av forfangenhet er den som er fórrelatert. Det kan komme av at hesten har byttet fór for raskt, du bør venne hesten til ny mat gradvis, bruk minst to uker, også når hesten skal slippes på beite. Det kan også komme av at hesten har fått for mye og for kraftig mat; det er viktig at du regulerer fórplanen ved eventuelle hvile- eller rolige treningsperioder.
\\r\\n

Mistenker du forfangenhet, la hesten stå inne på et mykt og tørt underlag, ta bort alt kraftfór, kjøl gjerne ned beina og kontakt veterinær. Det er veldig viktig at hesten blir behandlet av veterinær så fort som mulig.

Halthet

Et feilsteg kan lede til en akutt vridning med varme, hevelse og halthet som følger. Ledd og sener kan bli overbelastet og det kan lede til halthet. Frakturer er ikke så vanlige på hester, men de kan være vanskelige og kompliserte å behandle.

Blir din hest akutt halt, begynn med å kontrollere hoven så det ikke er noe som har satt seg fast der. Klem og kjenn langs beinet for å oppdage varme, hevelse eller ømhet.

Er hesten bare litt halt, la den hvile og følg med så den ikke blir dårligere etter noen dager. Blir hesten dårligere, eller om den er mye halt, og til og med kanskje ikke vil belaste beinet, må du kontakte veterinær. 

Vanlige sykdommer

Hester blir akkurat som oss mennesker syke iblant, og visse hester er mer mottagelig og følsomme enn andre. Lær deg å lese akkurat din hest slik at du raskt kan se om noe ikke er bra, og på den måte gi en rask behandling.

Kolikk

Kolikk er et samlebegrep på smerter i buken. Får hesten kolikk ser du det oftest som at den blir urolig, skraper med fremhøvene, løfter opp bakhøvene og ser seg mot buken og legger seg ned og vil rulle seg gjentatte ganger. Mistenker du kolikk, fjern all mat fra hesten og forsøk å få hesten til å røre seg. Gå med deg eller longer den lett, det kan få magen til å komme i gang. Slipper det ikke for hesten, eller om den er veldig påvirket, nøl ikke med å ta kontakt med veterinær. Før du ringer, og om det ikke er akutt, kan det være bra om du først har kontrollert hjertefrekvens/puls, slimhinner, tarmlyd (er det stille i buken er ikke det bra), temperatur og avføring. Er hesten for urolig til å ta puls og temperatur på, la det være. Risikoen for at en ulykke skal skje er da for stor.

Du kan forebygge kolikk gjennom;

\\n
• fri tilgang på vann
\\n
• regelmessig mosjon
\\n
• god fórhygiene
\\n
• godt oppbløtt betfór- og linfrøgrøt har en positiv påvirkning på tarmfunksjonen
\\n
• regelmessig kontroll av parasitter
\\n
• regelmessig kontroll av tenner
\\n

Krysslammelse

Krysslammelse viser seg gjennom at hesten blir stiv og uvillig til å røre på seg, den svetter, ømmer ved palpasjon (å kjenne med hendene) av bakbeinsmuskulaturen, urinen blir rødfarget og både pust og puls går opp. En hest som får uregelmessig mosjon/trening og står med samme fórplan under hvileperioder som under trening, har langt større risiko for å få krysslammelse. Det er når hesten settes i gang etter hvile at symptomene viser seg. Så fort du mistenker krysslammelse, la hesten være i ro, legg på dekken og hold musklene varme, tilby hesten vann, og legger hesten seg ned; la den ligge og forsøk å gjøre det så mykt som mulig. Kontakt veterinær for å spørre om råd og eventuell behandling.

Du kan forebygge krysslammelse gjennom;

\\n
• regelmessig mosjon
\\n
• se over og planlegg fórplanen nøye, ved hvile må man ofte forandre på planen
\\n
• gi eventuell tilskudd av selen, vitamin E og B. Vær nøye slik at du ikke overfórer av selen og vitamin E
\\n

Forfangenhet

Forfangenhet gir en betennelse i hoven som er meget smertefull. Hesten viser uvilje for å røre på seg, blir varm i høvene, fremfor alt i fremhøvene. Man kjenner en øket puls med kodeleddet.

Det finnes tre kjente årsaker til forfangenhet;

\\n
• Forfangenhet etter forløsning. Etterbyrden har ikke sluppet, men ligger igjen og forårsaker livmorbetennelse som påvirker sirkulasjonen i høvene.
\\n
• Forfangenhet i forbindelse med belastning. En hest som har vært ordentlig halt en periode risikerer å få forfangenhet i det friske beinet på grunn av at den ikke har kunnet avlaste det.
\\n
• Forfangenhet relatert til fóring. Den vanligste formen av forfangenhet er den som er fórrelatert. Det kan komme av at hesten har byttet fór for raskt, du bør venne hesten til ny mat gradvis, bruk minst to uker, også når hesten skal slippes på beite. Det kan også komme av at hesten har fått for mye og for kraftig mat; det er viktig at du regulerer fórplanen ved eventuelle hvile- eller rolige treningsperioder.
\\n

Mistenker du forfangenhet, la hesten stå inne på et mykt og tørt underlag, ta bort alt kraftfór, kjøl gjerne ned beina og kontakt veterinær. Det er veldig viktig at hesten blir behandlet av veterinær så fort som mulig.

Halthet

Et feilsteg kan lede til en akutt vridning med varme, hevelse og halthet som følger. Ledd og sener kan bli overbelastet og det kan lede til halthet. Frakturer er ikke så vanlige på hester, men de kan være vanskelige og kompliserte å behandle.

Blir din hest akutt halt, begynn med å kontrollere hoven så det ikke er noe som har satt seg fast der. Klem og kjenn langs beinet for å oppdage varme, hevelse eller ømhet.

Er hesten bare litt halt, la den hvile og følg med så den ikke blir dårligere etter noen dager. Blir hesten dårligere, eller om den er mye halt, og til og med kanskje ikke vil belaste beinet, må du kontakte veterinær.

Nå er føllingen i gang over hele landet. Hvis du venter føll eller skal få et føll på stallen, er det viktig å vite om de vanlige sykdommene de kan rammes av og hvilke symptomer du skal være oppmerksom på.

Hvert år fødes det flere tusen føll i Norge, og i disse dager er det mange hesteeiere som ikke klarer å rive seg løs fra overvåkningskameraet i påvente av et nyfødt føll i bokshalmen. Som regel går både drektigheten og føllingen fint og man får et friskt og sprekt føll. Men ikke alltid – noen av de vanligste lidelsene som kan ramme føll er føllsyke, forstoppelse og feilaktig beinstilling. 

- De fleste typer sykdommer kan dukke opp allerede i føllstadiet. Vi ser tre diagnoser som er mest utbredt med flere tilfeller hvert år, sier Karl-Henrik Heimdahl, hesteveterinær hos Agria Dyreforsikring.

Føllsyke

Føllsyke er en bakterieinfeksjon som rammer føllet under de første ukene av livet, i perioden der føllets egne antistoffer ikke gir fullstendig beskyttelse. Infeksjonen begynner et sted i kroppen som leddinfeksjon, hjernehinneinfeksjon, lungebetennelse eller diaré, og kan i verste fall utvikle seg til en generell blodforgiftning, såkalt føllsepsis. Bakteriene kommer inn via luften som pustes inn, gjennom munnen eller via en infeksjon i navlen. Føllsyke har som oftest et raskt sykdomsforløp.

Symptomer

\\r\\n
• Nedsatt appetitt.
\\r\\n
• Kraftig redusert allmenntilstand og trøtthet.
\\r\\n
• Visse kroppsdeler, blant annet ørene og beina, blir kalde på grunn av redusert blodsirkulasjon i kroppen.
\\r\\n
• Ved leddinfeksjon kan man observere halthet og hevelse i det betente leddet.
\\r\\n

Behandling

Rask igangsetting av behandling er livsviktig. Ofte kreves det medisinsk intensivbehandling i form av antibiotikabehandling og plasmadrypp med antistoffer. Kirurgisk behandling kan også bli aktuelt.

Mekoniumforstoppelse

Føllet skal bæsje ut tarmbeket, mekonium, innen 12 timer etter fødselen – ellers oppstår det forstoppelse og føllet får kolikk. Tarmbeket er mørkt og ofte formet som små, harde baller. 

Symptomer

\\r\\n
• Kolikk.
\\r\\n
• Føllet skraper med høvene og ser mot buken.
\\r\\n
• Føllet anstrenger seg og forsøker å bæsje.
\\r\\n
• Hvis symptomene forverres, kan føllet legge seg på ryggen og forsøke å rulle seg.
\\r\\n

Behandling

Ta alltid kontakt med veterinæren din for rådgiving, men hvis problemet oppdages tidlig kan det ofte løses ved å gi Microlax eller liknende.

Feilaktig beinstilling

Rammer ofte for tidlig fødte føll, føll som ikke vokser som normalt eller føll som har ligget feil i livmoren. Føllet kan få ulike typer feilaktig beinstilling.

Symptomer

\\r\\n
• Avvikende beinstilling, enten ved at føllet synker for dypt ned i kodene eller at kodene er for rette. I alvorlige tilfeller kan føllet kode eller knee over.
\\r\\n
• Linjen gjennom framkne til kode eller fra bakkne til kode er ikke rett.
\\r\\n
• Tærne er for langt unna eller for nærme hverandre.
\\r\\n

Behandling

I milde tilfeller kan tilstanden normalisere seg spontant. Hvis behandling kreves, er det viktig at den gjennomføres i god tid før tilvekstsonene lukker seg. Rådfør deg med veterinær og en kyndig hovslager.

Vanlige sykdommer hos føll

Nå er føllingen i gang over hele landet. Hvis du venter føll eller skal få et føll på stallen, er det viktig å vite om de vanlige sykdommene de kan rammes av og hvilke symptomer du skal være oppmerksom på.

Hvert år fødes det flere tusen føll i Norge, og i disse dager er det mange hesteeiere som ikke klarer å rive seg løs fra overvåkningskameraet i påvente av et nyfødt føll i bokshalmen. Som regel går både drektigheten og føllingen fint og man får et friskt og sprekt føll. Men ikke alltid – noen av de vanligste lidelsene som kan ramme føll er føllsyke, forstoppelse og feilaktig beinstilling.

- De fleste typer sykdommer kan dukke opp allerede i føllstadiet. Vi ser tre diagnoser som er mest utbredt med flere tilfeller hvert år, sier Karl-Henrik Heimdahl, hesteveterinær hos Agria Dyreforsikring.

Føllsyke

Føllsyke er en bakterieinfeksjon som rammer føllet under de første ukene av livet, i perioden der føllets egne antistoffer ikke gir fullstendig beskyttelse. Infeksjonen begynner et sted i kroppen som leddinfeksjon, hjernehinneinfeksjon, lungebetennelse eller diaré, og kan i verste fall utvikle seg til en generell blodforgiftning, såkalt føllsepsis. Bakteriene kommer inn via luften som pustes inn, gjennom munnen eller via en infeksjon i navlen. Føllsyke har som oftest et raskt sykdomsforløp.

Symptomer

\\n
• Nedsatt appetitt.
\\n
• Kraftig redusert allmenntilstand og trøtthet.
\\n
• Visse kroppsdeler, blant annet ørene og beina, blir kalde på grunn av redusert blodsirkulasjon i kroppen.
\\n
• Ved leddinfeksjon kan man observere halthet og hevelse i det betente leddet.
\\n

Behandling

Rask igangsetting av behandling er livsviktig. Ofte kreves det medisinsk intensivbehandling i form av antibiotikabehandling og plasmadrypp med antistoffer. Kirurgisk behandling kan også bli aktuelt.

Mekoniumforstoppelse

Føllet skal bæsje ut tarmbeket, mekonium, innen 12 timer etter fødselen – ellers oppstår det forstoppelse og føllet får kolikk. Tarmbeket er mørkt og ofte formet som små, harde baller.

Symptomer

\\n
• Kolikk.
\\n
• Føllet skraper med høvene og ser mot buken.
\\n
• Føllet anstrenger seg og forsøker å bæsje.
\\n
• Hvis symptomene forverres, kan føllet legge seg på ryggen og forsøke å rulle seg.
\\n

Behandling

Ta alltid kontakt med veterinæren din for rådgiving, men hvis problemet oppdages tidlig kan det ofte løses ved å gi Microlax eller liknende.

Feilaktig beinstilling

Rammer ofte for tidlig fødte føll, føll som ikke vokser som normalt eller føll som har ligget feil i livmoren. Føllet kan få ulike typer feilaktig beinstilling.

Symptomer

\\n
• Avvikende beinstilling, enten ved at føllet synker for dypt ned i kodene eller at kodene er for rette. I alvorlige tilfeller kan føllet kode eller knee over.
\\n
• Linjen gjennom framkne til kode eller fra bakkne til kode er ikke rett.
\\n
• Tærne er for langt unna eller for nærme hverandre.
\\n

Behandling

I milde tilfeller kan tilstanden normalisere seg spontant. Hvis behandling kreves, er det viktig at den gjennomføres i god tid før tilvekstsonene lukker seg. Rådfør deg med veterinær og en kyndig hovslager.

Hesten er et flokk- og fluktdyr, det innebærer at flokken er veldig viktig for hesten, det er noe som vi kan dra nytte av gjennom å bli en del av flokken – hestens leder.

At hesten er et fluktdyr innebærer at den helst flykter hvis den blir redd. Fluktinstinktet er sterkt hos hesten og det er noe du bør kjenne til for at håndteringen av hesten skal bli så sikker som mulig.

Å være leder innebærer ikke at du skal være tøff og hardhendt men at du skal være tydelig, bestemt og konsekvent for å vinne hestens fortrolighet og tillit. Har hesten en rolig og trygg leder i deg som signaliserer at saker og ting er ok, så kan man få hesten til å rolig akseptere det den først ble redd for. Straff aldri en hest som blir redd, da forsterker du bare det ubehagelige og da får du et enda større problem enn det kanskje var fra begynnelsen.

Hestens sanser er meget velutviklet

Synet

Ettersom hestens øyne sitter på hver side av hodet har den et veldig stort synsfelt, men den har derimot ingen direkte skarpsyn. Det er for at den lett skal oppdage farer både på lang og kort hold i ulike retninger. Dette kan sammenlignes med f.eks en løve som er et rovdyr, de har øynene plassert midt fremme på hodet og deres skarpsyn er veldig godt det for at de skal kunne fokusere på sitt bytte og felle det.

Lukt

Hester har en meget bra luktesans. Det kan vi blant annet se på hoppen som kjenner igjen sitt føll på lukten eller om vi har blandet i noe nytt i maten så kan man se at hesten reagerer før den i det hele tatt har smakt. Luktesansen er også en måte for hestene å kommunisere da de ofte har en rask nese-mot-nese-kontakt når de treffes. Hvis du treffer en ny hest er det ikke uvanlig at den lukter veldig lenge og vel på deg for på den måten kjenne etter hvem du er. Det er takket være lukten at hester mange ganger kunne oppdage farer og rovdyr når de levde ville og på den måten komme seg i sikkerhet og overleve. Blåser det mye har hester vanskeligere for å skille ut lukter og det kan være en årsak til at hesten blir mer urolig og mer tilbøyelig for flukt, da deres instinkt sier til dem at de ikke kan kjenne vitring av eventuell fare i god tid.

Smaken

Smaken er intimt forbundet med luktesansen. Vil du introdusere noe nytt kan det være bra å venne hesten til den nye smaken. Dette kan være bra å tenke på hvis du har en hest som drikker dårlig på stevner fordi vannet smaker annerledes. Da kan du venne den til at du blander eplesidervingjær i vannet og på den måten kommer vannet til å smake mer likt både hjemme og borte.

Hørselen

Hesten hører ekstremt bra. Den kan oppfatte både høyere og lavere toner enn det vi mennesker kan oppfatte. Den kan lee på ørene uberørt av hverandre og på den måten fange opp lyd fra ulike hold og lokalisere hvor de kommer fra. Med ørene viser også hesten om den er nysgjerrig, redd eller sint.

Følelse

Hesten er mest følsom på hodet, med hjelp av følehårene som sitter på mulen og øynene så kompenserer den i blant annet det begrensede synsfeltet som hesten har midt fram. Følehårene på mulen /leppene gjør også at hesten kan skille mat fra annet. Du må aldri klippe børt disse hårene.

At hesten er følsom i huden forstår du hvis du tenker på hvor mye hester reagerer hvis en flue setter seg på dem. Dette kan være noe å tenke på ved din håndtering av hesten, iblant kanskje vi tar i unødig mye når det kanskje holder med et lite trykk.

Slik fungerer hesten

Hesten er et flokk- og fluktdyr, det innebærer at flokken er veldig viktig for hesten, det er noe som vi kan dra nytte av gjennom å bli en del av flokken – hestens leder.

At hesten er et fluktdyr innebærer at den helst flykter hvis den blir redd. Fluktinstinktet er sterkt hos hesten og det er noe du bør kjenne til for at håndteringen av hesten skal bli så sikker som mulig.

Å være leder innebærer ikke at du skal være tøff og hardhendt men at du skal være tydelig, bestemt og konsekvent for å vinne hestens fortrolighet og tillit. Har hesten en rolig og trygg leder i deg som signaliserer at saker og ting er ok, så kan man få hesten til å rolig akseptere det den først ble redd for. Straff aldri en hest som blir redd, da forsterker du bare det ubehagelige og da får du et enda større problem enn det kanskje var fra begynnelsen.

Hestens sanser er meget velutviklet

Synet

Ettersom hestens øyne sitter på hver side av hodet har den et veldig stort synsfelt, men den har derimot ingen direkte skarpsyn. Det er for at den lett skal oppdage farer både på lang og kort hold i ulike retninger. Dette kan sammenlignes med f.eks en løve som er et rovdyr, de har øynene plassert midt fremme på hodet og deres skarpsyn er veldig godt det for at de skal kunne fokusere på sitt bytte og felle det.

Lukt

Hester har en meget bra luktesans. Det kan vi blant annet se på hoppen som kjenner igjen sitt føll på lukten eller om vi har blandet i noe nytt i maten så kan man se at hesten reagerer før den i det hele tatt har smakt. Luktesansen er også en måte for hestene å kommunisere da de ofte har en rask nese-mot-nese-kontakt når de treffes. Hvis du treffer en ny hest er det ikke uvanlig at den lukter veldig lenge og vel på deg for på den måten kjenne etter hvem du er. Det er takket være lukten at hester mange ganger kunne oppdage farer og rovdyr når de levde ville og på den måten komme seg i sikkerhet og overleve. Blåser det mye har hester vanskeligere for å skille ut lukter og det kan være en årsak til at hesten blir mer urolig og mer tilbøyelig for flukt, da deres instinkt sier til dem at de ikke kan kjenne vitring av eventuell fare i god tid.

Smaken

Smaken er intimt forbundet med luktesansen. Vil du introdusere noe nytt kan det være bra å venne hesten til den nye smaken. Dette kan være bra å tenke på hvis du har en hest som drikker dårlig på stevner fordi vannet smaker annerledes. Da kan du venne den til at du blander eplesidervingjær i vannet og på den måten kommer vannet til å smake mer likt både hjemme og borte.

Hørselen

Hesten hører ekstremt bra. Den kan oppfatte både høyere og lavere toner enn det vi mennesker kan oppfatte. Den kan lee på ørene uberørt av hverandre og på den måten fange opp lyd fra ulike hold og lokalisere hvor de kommer fra. Med ørene viser også hesten om den er nysgjerrig, redd eller sint.

Følelse

Hesten er mest følsom på hodet, med hjelp av følehårene som sitter på mulen og øynene så kompenserer den i blant annet det begrensede synsfeltet som hesten har midt fram. Følehårene på mulen /leppene gjør også at hesten kan skille mat fra annet. Du må aldri klippe børt disse hårene.

At hesten er følsom i huden forstår du hvis du tenker på hvor mye hester reagerer hvis en flue setter seg på dem. Dette kan være noe å tenke på ved din håndtering av hesten, iblant kanskje vi tar i unødig mye når det kanskje holder med et lite trykk.

Godt og sunt hestehold bygger på kunnskapen som du har når det gjelder hva som er best for hesten. Særskilt gjelder det foring, trening og daglig stell.

Har du hesten oppstallet så skal stallen oppfylle krav og rekommanderinger fra Mattilsynet, det gjelder f.eks hvilke mål på bokser, takhøyde osv som skal følges. Stallmiljøet skal være godt, hesten skal ikke utsettes for trekk, fukt, støv og støy. Du skal se til at hestene har en tørr og god seng å stå/ligge på. Går hestene på løsdrift skal det finnes et sted de kan gå for å komme unna sterk sol, regn og ruskevær. Går hestene også ute om vinteren skal det finnes en tørr og ren liggeplass til dem.

Hesten skal ha tilgang til godt og balansert for, hvis hesten ikke får fri tilgang skal hesten fores med minst tre eller flere tilfeller pr døgn. Hesten skal ha fri tilgang på vann.

Hvis hesten holdes oppstallet bør den komme ut hver dag. Den bør også gis mulighet til å gå sammen med eller ha kontakt med andre hester. Det kan gjerne være en form for sysselsetting til hestene ute i paddocken, f.eks en ball eller bjørkekvister slik at din hest ikke kjeder seg. Gjerdet skal være utformet slik at ikke hesten kan skade seg på det, eventuell el-tråd skal være strukket godt, piggtråd må ikke brukes.

Hestene har godt av å røre på seg, det er viktig at du kan tilby dem variert trening slik at de får mulighet til å bygge seg opp, bli sterke, holdbare og få utløp for sin energi.

Hesten skal ha daglig tilsyn selv om den går på beite. Du skal forsikre deg om at hesten er bra og har det godt. Lager du deg bra rutiner med alt arbeid som har med hesten å gjøre så kommer du til å få en glad og harmonisk hest – og et fantastisk utbytte.

Sunt hestehold

Godt og sunt hestehold bygger på kunnskapen som du har når det gjelder hva som er best for hesten. Særskilt gjelder det foring, trening og daglig stell.

Har du hesten oppstallet så skal stallen oppfylle krav og rekommanderinger fra Mattilsynet, det gjelder f.eks hvilke mål på bokser, takhøyde osv som skal følges. Stallmiljøet skal være godt, hesten skal ikke utsettes for trekk, fukt, støv og støy. Du skal se til at hestene har en tørr og god seng å stå/ligge på. Går hestene på løsdrift skal det finnes et sted de kan gå for å komme unna sterk sol, regn og ruskevær. Går hestene også ute om vinteren skal det finnes en tørr og ren liggeplass til dem.

Hesten skal ha tilgang til godt og balansert for, hvis hesten ikke får fri tilgang skal hesten fores med minst tre eller flere tilfeller pr døgn. Hesten skal ha fri tilgang på vann.

Hvis hesten holdes oppstallet bør den komme ut hver dag. Den bør også gis mulighet til å gå sammen med eller ha kontakt med andre hester. Det kan gjerne være en form for sysselsetting til hestene ute i paddocken, f.eks en ball eller bjørkekvister slik at din hest ikke kjeder seg. Gjerdet skal være utformet slik at ikke hesten kan skade seg på det, eventuell el-tråd skal være strukket godt, piggtråd må ikke brukes.

Hestene har godt av å røre på seg, det er viktig at du kan tilby dem variert trening slik at de får mulighet til å bygge seg opp, bli sterke, holdbare og få utløp for sin energi.

Hesten skal ha daglig tilsyn selv om den går på beite. Du skal forsikre deg om at hesten er bra og har det godt. Lager du deg bra rutiner med alt arbeid som har med hesten å gjøre så kommer du til å få en glad og harmonisk hest – og et fantastisk utbytte.

Jo mer du omgås med din hest, desto fortere oppdager du om noe ikke står bra til. Tegn på at hesten ikke er helt riktig bra kan være at den ikke eter opp maten, at den drikker dårlig, virker urolig og ruller seg, ser alment slapp og pjuskete ut.

Det finnes noen bra retningslinjer hvordan du bør reagere hvis du mistenker at din hest ikke er bra. For å vite hva som er normalt for din hest må du lære deg hvordan din hest er når den er frisk.

Temperatur

Hestens normale kroppstemperatur ligger mellom 37,0 og 38,2 grader. For å vite hva som er normal temp på din hest er det bra hvis du tar temperaturen på hesten noen dager på rad helst ved samme tidspunkt, feks om morgenen.

Puls

Hesten har normalt mellom 28-40 hjerteslag pr minutt. Pulsen kjenner du lettest på blodåren som går på undersiden av ganasjen eller nede ved koden.

Åndedrett

Hesten har normalt mellom 8-16 åndedrag pr minutt.

Slimhinner

Hestens slimhinner skal være lys rosa, løft opp overleppen så ser du hvordan det ser ut.

Uttørking

Hvis du klyper i skinnet på hestens hals og drar ut så skal de slettes ut på et par sekunder når du slipper det. Tar det lengre tidså kan hesten lide av uttørking.

Tarmlyd

Legg ditt øre mot buken, bak mot flanken, normalt skal du høre tarmene (boblende lyd), på venstre side høres det tydeligere og mer.

Avføring

Har hesten tisset og hatt avføring, ser det normalt ut eller er avføringen f.eks løs?

Har din hest andre verdier enn hva som er normalt for den, la den hvile. Kjenner du deg usikker, kontakt veterinær og rådfør deg med denne om eventuell behandling.

Dett bør finnes i et stallapotek

\\r\\n
• Febertermometer 
\\r\\n
• Sårvask, f.eks jodopax
\\r\\n
• Koksaltoppløsning
\\r\\n
• Bomull
\\r\\n
• Sårplater og sterile kompress
\\r\\n
• Gassbind og elastiske bandasjer
\\r\\n
• Selvklebende bandasjer, flexbandasjer
\\r\\n
• Saks og pinsett
\\r\\n
• Mild såpe
\\r\\n
• Mykgjørende salve, f.eks helosan eller idomin
\\r\\n
• Doseringssprøyte, kan være bra ved sår rengjøring
\\r\\n
• Engangshansker
\\r\\n
• Brems
\\r\\n
• Plaster – til deg selv
\\r\\n
\\r\\n

Spara

Hestens allmentilstand

Jo mer du omgås med din hest, desto fortere oppdager du om noe ikke står bra til. Tegn på at hesten ikke er helt riktig bra kan være at den ikke eter opp maten, at den drikker dårlig, virker urolig og ruller seg, ser alment slapp og pjuskete ut.

Det finnes noen bra retningslinjer hvordan du bør reagere hvis du mistenker at din hest ikke er bra. For å vite hva som er normalt for din hest må du lære deg hvordan din hest er når den er frisk.

Temperatur

Hestens normale kroppstemperatur ligger mellom 37,0 og 38,2 grader. For å vite hva som er normal temp på din hest er det bra hvis du tar temperaturen på hesten noen dager på rad helst ved samme tidspunkt, feks om morgenen.

Puls

Hesten har normalt mellom 28-40 hjerteslag pr minutt. Pulsen kjenner du lettest på blodåren som går på undersiden av ganasjen eller nede ved koden.

Åndedrett

Hesten har normalt mellom 8-16 åndedrag pr minutt.

Slimhinner

Hestens slimhinner skal være lys rosa, løft opp overleppen så ser du hvordan det ser ut.

Uttørking

Hvis du klyper i skinnet på hestens hals og drar ut så skal de slettes ut på et par sekunder når du slipper det. Tar det lengre tidså kan hesten lide av uttørking.

Tarmlyd

Legg ditt øre mot buken, bak mot flanken, normalt skal du høre tarmene (boblende lyd), på venstre side høres det tydeligere og mer.

Avføring

Har hesten tisset og hatt avføring, ser det normalt ut eller er avføringen f.eks løs?

Har din hest andre verdier enn hva som er normalt for den, la den hvile. Kjenner du deg usikker, kontakt veterinær og rådfør deg med denne om eventuell behandling.

Dett bør finnes i et stallapotek

\\n
• Febertermometer
\\n
• Sårvask, f.eks jodopax
\\n
• Koksaltoppløsning
\\n
• Bomull
\\n
• Sårplater og sterile kompress
\\n
• Gassbind og elastiske bandasjer
\\n
• Selvklebende bandasjer, flexbandasjer
\\n
• Saks og pinsett
\\n
• Mild såpe
\\n
• Mykgjørende salve, f.eks helosan eller idomin
\\n
• Doseringssprøyte, kan være bra ved sår rengjøring
\\n
• Engangshansker
\\n
• Brems
\\n
• Plaster – til deg selv
\\n

Hesten er gresseter og i vill tilstand spiser den 16-18 timer i døgnet. Om hesten ikke kan beite døgnet rundt må vi fóre den.

Det finnes ulike typer fór man kan gi; det er grovfór, kraftfór, bløtfór, mineraler og vitaminer. Man må fordele fóringstidspunktene så jevnt utover døgnet som mulig og det bør skje ved minst tre, men aller helst flere, tilfeller.

Tenk på at om du er usikker eller trenger hjelp for å forstå analyseverdiene så er det alltid best å kontakte en fóringsekspert.

Grovfór

Grovfór er hestens viktigste fór, det er også det som hesten skal ha størst mengde av. Hør, høysilage og ensilage er vanlige grovfórtyper som du kan gi hesten. Høyet skal være grønt og bladrikt, lukte godt og ikke støve. Når du beregner mengden hesten skal ha, regn med minst 1 kr tørrstoff per 100 kg hest og døgn*. Ettersom høyet inneholder en liten mengde vann så bruker man å regne med 1,2 kg høy/ 100 kg hest og døgn. For å regne ut hestens kroppsvekt på en enkel måte finnes det spesielle vektbånd, som du måler rundt hesten i gjordleie. På vektbåndet kan du lese av vekten på hesten.

For at hesten skal få i seg alt den trenger er det viktig at man analyserer grovfóret og beregner en korrekt fórplan med hjelp av resultatet. Ett bra grovfór kan være fullt tilstrekkelig som eneste fór om du ikke har unghest, drektig eller hest med føll ved fot, eller trener veldig mye. Derimot må du komplettere med kraftfór om ditt grovfór inneholder for lite av noe. Det finnes en mengde ulike kraftfór som har ulikt innhold og dermed gir ulik effekt.

Det er viktig å vite at en høysilageball/ensilageball har en begrenset holdbarhet beroende på for eksempel temperatur, tørrstoff og ballestørrelse. Konserveringen i ballen opphører når den er åpnet, og fóret kan bli dårlig.

Kraftfór

Kraftfóret er et kompletteringsfór og hvordan kraftfór du skal velge kommer an på analysen av grovfóret, og hvordan hest du har og dens bruksområde. Er hesten pigg eller lat, har den vanskelig for å legge på seg, en den litt for rund, trenes den mye, er det en unghest som vokser, er den drektig og dier? Mye kan påvirke!

Eksempler på kraftfór kan være havre, korn, hvetekli og diverse ferdigblandinger, visse i pelletert form.

Bløtfór

Betfór og gulrøtter er to eksempler på bløtfór. Betfór er et restprodukt etter fremstilling av soukker. Det inneholder mye sukker som gir energi og fin pels. Betfór kan også være en fin måte å holde i gang magen til hesten på. Det skal alltid bløtlegges og få svelle ordentlig innen det gis til hesten, ellers risikerer man forstoppelse og kolikk. Gulrøtter inneholder karoten som omdannes til vitamin A. Gulrøtter kan gis både som ferske eller tørkede. Gir du hesten tørkede gulrøtter skal de og bløtlegges innen fóring.

Mineraler, vitaminer og salter

Gjennom å anvende din fóranalyse får du vite om og hvor mye vitaminer og mineraler du trenger å komplettere fórplanen med. Salt er noe som hesten trenger kontinuerlig, mengden varierer etter anstrengelse og varme. Derfor skal hesten alltid ha fri tilgang på saltstein.

Vann

Hesten må ha fri tilgang på vann og en hest kan drikker opptil 50 liter per døgn. Drikker hesten din ut av et automatisk drikkekar er det viktig med god flyt på vannet, det skal minst gi 6 liter per minutt. Fylles det for langsomt kan hesten slutte å drikke før den egentlig har fått i seg den mengden som den skulle hatt. Generelt drikker hester bedre og mer villig ut av en vannbøtte enn et drikkekar, men det er mer jobb å fylle vannbøttene og passe på at det alltid finnes vann der. Får ikke hesten fri tilgang op vann så er risikoen stor for at den rammen av for eksempel forstoppelseskolikk.

Tips!

Sjekk www.hastsverige.se. Der kan du også få gratis hjelp med fórplanutregning.

Spara

Fór og vann

Hesten er gresseter og i vill tilstand spiser den 16-18 timer i døgnet. Om hesten ikke kan beite døgnet rundt må vi fóre den.

Det finnes ulike typer fór man kan gi; det er grovfór, kraftfór, bløtfór, mineraler og vitaminer. Man må fordele fóringstidspunktene så jevnt utover døgnet som mulig og det bør skje ved minst tre, men aller helst flere, tilfeller.

Tenk på at om du er usikker eller trenger hjelp for å forstå analyseverdiene så er det alltid best å kontakte en fóringsekspert.

Grovfór

Grovfór er hestens viktigste fór, det er også det som hesten skal ha størst mengde av. Hør, høysilage og ensilage er vanlige grovfórtyper som du kan gi hesten. Høyet skal være grønt og bladrikt, lukte godt og ikke støve. Når du beregner mengden hesten skal ha, regn med minst 1 kr tørrstoff per 100 kg hest og døgn*. Ettersom høyet inneholder en liten mengde vann så bruker man å regne med 1,2 kg høy/ 100 kg hest og døgn. For å regne ut hestens kroppsvekt på en enkel måte finnes det spesielle vektbånd, som du måler rundt hesten i gjordleie. På vektbåndet kan du lese av vekten på hesten.

For at hesten skal få i seg alt den trenger er det viktig at man analyserer grovfóret og beregner en korrekt fórplan med hjelp av resultatet. Ett bra grovfór kan være fullt tilstrekkelig som eneste fór om du ikke har unghest, drektig eller hest med føll ved fot, eller trener veldig mye. Derimot må du komplettere med kraftfór om ditt grovfór inneholder for lite av noe. Det finnes en mengde ulike kraftfór som har ulikt innhold og dermed gir ulik effekt.

Det er viktig å vite at en høysilageball/ensilageball har en begrenset holdbarhet beroende på for eksempel temperatur, tørrstoff og ballestørrelse. Konserveringen i ballen opphører når den er åpnet, og fóret kan bli dårlig.

Kraftfór

Kraftfóret er et kompletteringsfór og hvordan kraftfór du skal velge kommer an på analysen av grovfóret, og hvordan hest du har og dens bruksområde. Er hesten pigg eller lat, har den vanskelig for å legge på seg, en den litt for rund, trenes den mye, er det en unghest som vokser, er den drektig og dier? Mye kan påvirke!

Eksempler på kraftfór kan være havre, korn, hvetekli og diverse ferdigblandinger, visse i pelletert form.

Bløtfór

Betfór og gulrøtter er to eksempler på bløtfór. Betfór er et restprodukt etter fremstilling av soukker. Det inneholder mye sukker som gir energi og fin pels. Betfór kan også være en fin måte å holde i gang magen til hesten på. Det skal alltid bløtlegges og få svelle ordentlig innen det gis til hesten, ellers risikerer man forstoppelse og kolikk. Gulrøtter inneholder karoten som omdannes til vitamin A. Gulrøtter kan gis både som ferske eller tørkede. Gir du hesten tørkede gulrøtter skal de og bløtlegges innen fóring.

Mineraler, vitaminer og salter

Gjennom å anvende din fóranalyse får du vite om og hvor mye vitaminer og mineraler du trenger å komplettere fórplanen med. Salt er noe som hesten trenger kontinuerlig, mengden varierer etter anstrengelse og varme. Derfor skal hesten alltid ha fri tilgang på saltstein.

Vann

Hesten må ha fri tilgang på vann og en hest kan drikker opptil 50 liter per døgn. Drikker hesten din ut av et automatisk drikkekar er det viktig med god flyt på vannet, det skal minst gi 6 liter per minutt. Fylles det for langsomt kan hesten slutte å drikke før den egentlig har fått i seg den mengden som den skulle hatt. Generelt drikker hester bedre og mer villig ut av en vannbøtte enn et drikkekar, men det er mer jobb å fylle vannbøttene og passe på at det alltid finnes vann der. Får ikke hesten fri tilgang op vann så er risikoen stor for at den rammen av for eksempel forstoppelseskolikk.

Tips!

Her kan du også få gratis hjelp med fórplanutregning.

Alle hester rammes av innvollparasitter, men oftest utgjør ikke parasittene noen fare mot hestene om ikke parasittene forekommer i en større mengde. Føll og unghestene rammes hardere, de eldre hestene har ofte en immunitet mot parasittene. For å vite om din hest er hardt angrepet eller ikke, trenger du å sende inn en avføringsprøve fra hesten til et laboratorium, for eksempel Kolla Masken.

Den beste tiden å sende inn en prøve er i april-mai. Da rekker du å gi en eventuell markkur for hesten slippes på beitet, og på den måten reduserer du smittespredningen. Er din hest angrepet av mange parasitter kan du gjerne ta en påfølgende prøve ca 14 dager etter markkur. En annen bra periode å ta en prøve er i september-oktober for innsetting på stall etter beite.

Alle preparater mot innvollsparasitter er reseptbelagte. Dette er fordi mange parasitter har blitt, eller risikerer å bli, resistente mot de markkurene som finnes. Om det konstateres at din hest er angrepet av parasitter, kontakt din veterinær for å få råd og resept på passende markkur.

Noen av de vanligste parasittene

\\r\\n
• Store og lille blodorm. Lever i hestens tykktarm. Kan ved stor smitte forårsake kolikk, diaré og avmagring. Effektivt å behandle på våren.
\\r\\n
• Spolorm. Lever i tynntarmen og forekommer nesten bare hos føll. Dårlig vekst, nedsatt appetitt og kolikk kan forekomme ved smitte. Føll bør få markkur mot spolorm ved 8 og 16 ukers alder.
\\r\\n
• Bendelorm. Lever i overgangen mellom tynntarmen og blindtarmen. Kolikk og blindtarmforstoppelse kan forekomme ved en større mengde parasitter. Effektivt å behandle på våren.
\\r\\n
• Hestebremslarver. Fluene legger sine egg fremfor alt på hestens frembein i løpet av sommeren. Når hesten klør seg med munnen får den egg inn i munnen som så kommer ned i magesekken der de overvintrer. Store mengder kan forårsake kolikk og betennelser. Det er effektivt å behandle på høsten, men det beste er å fjerne alle egg fra hestens bein innen hesten får de i seg.
\\r\\n

Noen vanlige vaksinasjoner

Influensa

Hesteinfluensa deles inn i to typer; A1 og A2. Disse forekommer stadig i løpet av året og er veldig smittsomme. Symptomer er høy feber, hoste og snørr. Du bør vaksinere hesten mot influensa. Om du ønsker å konkurrere må du ha en gyldig vaksinasjon for å få delta. Hold orden på hvor ofte din hest trenger å vaksineres og kontrollere i stevnereglementet at du følger reglene. Er du usikker; kontakt din veterinær.

Stivkrampe

Stivkrampe forårsakes av en bakterie som blant annet finnes i jorden. Sårinfeksjonen oppstår gjerne som følge av et stikksår i hoven eller et annet sted. Den gift som skapes angriper nervesystemet og gjør at hesten blir stiv og får vondt for å svelge. Dødeligheten blant hesten som blir angrepet er stor og vaksinasjon anbefales.

Botulisme

Fórer du med høysilage eller ensilage kan man vaksinere din hest som botulisme, men kontroller med din veterinær ved de anbefaler. Clostridium botulinum er en bakterie som produserer nervegift, botulinumtoxin, som er direkte dødelig for hester. Denne bakterien kan vokse til om det ved innpakningen har kommet inn jord eller døde dyr i ballen. Det stilles store krav til innhøsting og forvaring for å få et bra resultat.

For mer informasjon (svenske sider)

Statens veterinärmedicinska anstalt, www.sva.se
Svenska ridsportsförbundet, www.ridsport.se

Spara

Markkur og vaksinasjon

Alle hester rammes av innvollparasitter, men oftest utgjør ikke parasittene noen fare mot hestene om ikke parasittene forekommer i en større mengde. Føll og unghestene rammes hardere, de eldre hestene har ofte en immunitet mot parasittene. For å vite om din hest er hardt angrepet eller ikke, trenger du å sende inn en avføringsprøve fra hesten til et laboratorium, for eksempel Kolla Masken.

Den beste tiden å sende inn en prøve er i april-mai. Da rekker du å gi en eventuell markkur for hesten slippes på beitet, og på den måten reduserer du smittespredningen. Er din hest angrepet av mange parasitter kan du gjerne ta en påfølgende prøve ca 14 dager etter markkur. En annen bra periode å ta en prøve er i september-oktober for innsetting på stall etter beite.

Alle preparater mot innvollsparasitter er reseptbelagte. Dette er fordi mange parasitter har blitt, eller risikerer å bli, resistente mot de markkurene som finnes. Om det konstateres at din hest er angrepet av parasitter, kontakt din veterinær for å få råd og resept på passende markkur.

Noen av de vanligste parasittene

Store og lille blodorm

Lever i hestens tykktarm. Kan ved stor smitte forårsake kolikk, diaré og avmagring. Effektivt å behandle på våren.

Spolorm

Lever i tynntarmen og forekommer nesten bare hos føll. Dårlig vekst, nedsatt appetitt og kolikk kan forekomme ved smitte. Føll bør få markkur mot spolorm ved 8 og 16 ukers alder.

Bendelorm

Lever i overgangen mellom tynntarmen og blindtarmen. Kolikk og blindtarmforstoppelse kan forekomme ved en større mengde parasitter. Effektivt å behandle på våren.

Hestebremslarver

Fluene legger sine egg fremfor alt på hestens frembein i løpet av sommeren. Når hesten klør seg med munnen får den egg inn i munnen som så kommer ned i magesekken der de overvintrer. Store mengder kan forårsake kolikk og betennelser. Det er effektivt å behandle på høsten, men det beste er å fjerne alle egg fra hestens bein innen hesten får de i seg.

Noen vanlige vaksinasjoner

Influensa

Hesteinfluensa deles inn i to typer; A1 og A2. Disse forekommer stadig i løpet av året og er veldig smittsomme. Symptomer er høy feber, hoste og snørr. Du bør vaksinere hesten mot influensa. Om du ønsker å konkurrere må du ha en gyldig vaksinasjon for å få delta. Hold orden på hvor ofte din hest trenger å vaksineres og kontrollere i stevnereglementet at du følger reglene. Er du usikker; kontakt din veterinær.

Stivkrampe

Stivkrampe forårsakes av en bakterie som blant annet finnes i jorden. Sårinfeksjonen oppstår gjerne som følge av et stikksår i hoven eller et annet sted. Den gift som skapes angriper nervesystemet og gjør at hesten blir stiv og får vondt for å svelge. Dødeligheten blant hesten som blir angrepet er stor og vaksinasjon anbefales.

Botulisme

Fórer du med høysilage eller ensilage kan man vaksinere din hest som botulisme, men kontroller med din veterinær ved de anbefaler. Clostridium botulinum er en bakterie som produserer nervegift, botulinumtoxin, som er direkte dødelig for hester. Denne bakterien kan vokse til om det ved innpakningen har kommet inn jord eller døde dyr i ballen. Det stilles store krav til innhøsting og forvaring for å få et bra resultat.

For mer informasjon (svenske sider)

Statens veterinärmedicinska anstalt, www.sva.se
\\nSvenska ridsportsförbundet, www.ridsport.se

Hester er intelligente dyr som kan lære seg utrolig mye. Men de er alle villhester på innsiden og fluktdyr av natur, noe du må ha i bakhodet når du trener sammen med dem.

– Som med all dyretrening gjelder det å finne dyrets motivasjon om du vil lære dem noe. Og ha tålmodighet, sier Jenny Yngvesson, forsker og lærer innen etologi, dyrevern og dyrevelferd på SLU.

– Jeg anser hester som villhester. Uansett om det er en travhest eller en shettis, er de alle sammen fortsatt villhester på innsiden. Vi som holder på med hester må derfor vite at de er fluktdyr, flokkdyr og at de trenger å spise gress stort sett hele tiden. Dette er hestens drivkrefter, forteller Jenny og forklarer at alle fluktdyr er redde for ting og at nettopp redsel påvirker læringsevnen negativt.

– Hvis du skal lære hesten noe nytt gjelder det at den ikke er redd, fordi det er et dårlig utgangspunkt. Dessuten må alle som vil trene dyr ha kjennskap til hvordan et dyr lærer. Man trenger å forstå forskjellen mellom positiv og negativ forsterkning.

Noen hester viser redselen sin tydelig, mens andre kan være vanskeligere å lese.

– Noen løfter hodet, viser det hvite i øynene, sperrer opp neseborene og blåser luft hardt ut av nesen for å advare de andre hestene i flokken. Andre er mer diskrete, helt til det plutselig kommer en eksplosiv reaksjon og det største tegnet på redsel, som er panikk og flukt.

\\\"Hester er ikke dumme\\\"

Redsel for ting og situasjoner kan trenes bort, og da gjelder det å forstå at ting som hesten ikke er redd for hjemme kan fortsatt skremme den på stevner eller i ridehuset.

– Det kan være behov for å trene på den samme tingen igjen på nye steder. Det handler ikke om at hestene er dumme, men at dette er en egenskap som tross alt at gjort at de har overlevd i flere millioner år. De er tilpasset til å være nettopp hester, så ikke mist tålmodigheten.

I motsetning til for eksempel kuer som har horn, har ikke hestene noe naturlig forsvar og velger derfor ofte å flykte hvis de føler seg truet.

– De kan sparke, men flukt er det beste forsvaret. Igjen er de ikke dumme, men de flykter rett og slett først og tenker etterpå, fordi det har vært den mest lønnsomme taktikken gjennom millioner av år, sier Jenny.

Snu det til noe positivt

Man kan roe ned en redd hest, og Jenny forteller noen ting som det er lurt å huske på.

– Man kan snu det negative til noe positivt. Dette kalles motbetinging og innbærer rett og slett at hesten kobler noe skremmende sammen med noe positivt, og dermed får en positiv følelse av det som tidligere var skummelt. Du kan f.eks. ta frem \\\"slikkegodbiten\\\" samtidig med klippemaskinen. La oss si at hesten din er redd for paraplyer. Få en til å holde hesten og en annen til å holde en paraply. Slår dere opp paraplyen, får dere ofte først en mindre reaksjon fra hesten ved at den løfter hodet. Da kan personen med paraplyen rygge litt. Hesten får bevege seg mot det, og paraplyen fortsetter å rygge. Til slutt får hesten snuse på paraplyen, og da belønnes den med en godbit. Slik har det negative blitt til noe positivt. Hvis hesten ikke vil ha en godbit som den egentlig elsker er den veldig redd, så sørg da for å rygge før fluktreaksjonen slår inn, sier Jenny og tipser om å lære seg å ta pulsen på hesten sin.

– Da har man et mål på hvor redd den faktisk er. Pulsen tar du lettest under hesten hake, nær halsen eller på innsiden av frambeinet ved kneet.

Avbryt før flukten

Er hesten din redd for hengeren? Det er den ikke alene om.

– I utgangspunktet er hester redde for nettopp hengeren, selv om ikke alle har problemer med det. Hvis hesten din er redd, bør du ikke begynne å trene på morgen den dagen dere skal ut og reise, men begynne kanskje en måned før du planlegger å dra et sted ved å gå nær hengeren. Trinn to er å gå helt bort, trinn tre er å gå et stykke inn og øke rolig og jevnt.

Å ha med seg en trygg, eldre hest på treningen kan også gjøre det lettere.

– Selv en engstelig hest kan gjøres trygg og du er villig til å bruke tid på det. Mist ikke humøret og tålmodigheten. Vær nøye med å aldri gå så langt at du utløser hestens fluktatferd, men avbryt før dette.

Ta kontroll over deg selv

Hvorfor virker det ofte som at hesten leser hvordan rytteren har det og hvilket humør de er i? Jenny forklarer.

– Foreløpig finnes det ikke så mange studier innen temaet, men noen viser at hvis du selv har høy puls, kan det få hestens puls til å øke. På samme måte som at vi kan kjenne det når mange dyr blir spente, kan de kjenne det hos oss. Trolig kan hester til og med lese noen av ansiktsuttrykkene våre.

Man kommer langt med å ta et dypt innpust og puste rolig ut.

– Da slapper man av, og det kommer til å påvirke hesten. Man må ta kontroll over selg selv og signalisere at nå slapper vi av. Siden vi under ridning har så stor kontakt med hesten, leser den oss lett. Hver minste spenning forplanter seg i tøylen og gjennom lårene våre. Vi kan ikke kontrollere de impulsive reaksjonene våre, men hvis du blir redd for noe gjelder det å raskt ta kontroll over deg selv igjen.

Dårlig humør? Hopp over ridningen

Noen studier mener også at hester blir vanskeligere å håndtere av mennesker som har en negativ innstilling til dem.

– De som ikke likte hester hadde vanskeligere for å kontrollere hestene. Kjenner du seg sint, irritert og utålmodig bør du nok ikke gjøre noe avansert med hesten den dagen. Det blir bare vanskelig og farlig, så da holder det kanskje å børste hesten litt. Personlig tror jeg vi kan lønne oss på å ikke skylde på hestene, men finne problemene i oss selv!

Dette er Jenny Yngvesson

Jenny er grunnutdannet som etolog/zoolog og biolog. Siden 1990-tallet har hun fortsatt utdanningen sin innen dyreatferd på SLU. Hun har forsket mest på landbruksdyr som kuer, griser og høns, og har vært en ekte hestejente fra barndommen av. Den generelle interessen for dyr, og spesielt for hester, gjorde at hun kom inn på hesteforskning. Den første studien hennes omhandlet skader hos hester der hun ville finne ut hva i hesters atferd som gjør at de ofte skader seg på gjerder, kroker, bøtter, gitter og liknende. I dag leder hun et prosjekt der man sammenlikner svenske rideskoler som har utegang med rideskoler som har bokser og spilt. Prosjektet beregnes å være ferdig sommeren 2018. Til vanlig jobber Jenny som forsker og lærer på SLU innen etologi, dyrevern og dyrevelferd.

På fritiden bruker hun tid på sin unge nordsvenske brukshest som hun utdanner i kjøring og ridning.

Jennys tips 

\\r\\n
• Velg hest etter dine egne evner og mål, slik at du ikke har urealistiske forventninger til hesten din. Hester er veldig lærenemme, men de er samtidig store, sterke fluktdyr. Det skjer mange ulykker innen hestesporten.
\\r\\n

\\r\\n
• Jeg synes at rideskole eller travskole er et kjempefint sted å begynne! Jeg har vært på mange rideskoler, og de har generelt sett et bra miljø for hestene. De får leve i stabile hestegrupper, får være ute i flokk, de er i innhegningen og i stallen med de samme hestene og jobber med de samme individene. De er trygge hester, og de har dyktige og velutdannede mennesker som bestemmer treningsmengde og fôr.
\\r\\n

\\r\\n
• Blir med en erfaren rytter på en snill ponni og sug til deg all informasjonen du kan. Velg riktig størrelse på ponnien, og kjøp ikke en ponni med én gang hvis du ikke har en forelder med egen erfaring. Eventuelt bør du ha et godt nettverk som kan gi dere hjelp.
\\r\\n

\\r\\n
• Omgås med så mange ulike hester som mulig. Snakk med andre hesteinteresserte og still spørsmål om ridning, kjøring og håndtering av hest. Tenk over hva som skjedde i ulike situasjoner og hvorfor. Lær av feilene dine gjennom å være ute i virkeligheten – alltid med ridehjelm og riktig utstyr!
\\r\\n

\\r\\n
• Les alt du kommer over. Det finner utrolig mye å lese på nettet og i bøker, og les med et kritisk blikk. Sammenlikn hva forskjellige personer sier, se filmer på YouTube og be gjerne noen om å filme deg når du rir, kjører eller håndterer hesten på andre måter.
\\r\\n

\\r\\n
• Lær hesten din en kommando for å stå stille. Det er like anvendelig som \\\"sitt\\\" hos hunden din.
\\r\\n

\\r\\n
• Tren gjerne inn en kommando for å få hesten til å senke hodet. Det er nyttig i mange sammenhenger.
\\r\\n

Habituering og motbetinging

Noe man trenger kjennskap til er habituering, som betyr at man gjennom tilvenning reduserer reaksjonen på noe som tidligere har vært skremmende. Man kan for eksempel se at hester som tidligere har vært redde for kuer, men som har fått gå i en innhegning som grenser til én med kuer, slutter etter hvert å reagere fordi de ikke skjer noe farlig. Vi kan benytte oss av habituering når vi trener hestene, men det er viktig å ikke presse hesten for langt eller gå for fort frem.

En raskere metode for å venne hester til noe skremmende er motbetingning. Det betyr at hesten lærer seg å koble det ubehagelige med noe hyggelig. Hvis hesten for eksempel er redd for klippemaskinen, kan vi gi den godbiter når den aksepterer å være i nærheten av maskinen. Kravene øker man gradvis. Først får den godbit når klippemaskinen er i gang. Etter hvert får den godbit når vi \\\"klipper\\\" med maskinen avslått osv. 

Hestens atferd

Hester er intelligente dyr som kan lære seg utrolig mye. Men de er alle villhester på innsiden og fluktdyr av natur, noe du må ha i bakhodet når du trener sammen med dem.

– Som med all dyretrening gjelder det å finne dyrets motivasjon om du vil lære dem noe. Og ha tålmodighet, sier Jenny Yngvesson, forsker og lærer innen etologi, dyrevern og dyrevelferd på SLU.

– Jeg anser hester som villhester. Uansett om det er en travhest eller en shettis, er de alle sammen fortsatt villhester på innsiden. Vi som holder på med hester må derfor vite at de er fluktdyr, flokkdyr og at de trenger å spise gress stort sett hele tiden. Dette er hestens drivkrefter, forteller Jenny og forklarer at alle fluktdyr er redde for ting og at nettopp redsel påvirker læringsevnen negativt.

– Hvis du skal lære hesten noe nytt gjelder det at den ikke er redd, fordi det er et dårlig utgangspunkt. Dessuten må alle som vil trene dyr ha kjennskap til hvordan et dyr lærer. Man trenger å forstå forskjellen mellom positiv og negativ forsterkning.

Noen hester viser redselen sin tydelig, mens andre kan være vanskeligere å lese.

– Noen løfter hodet, viser det hvite i øynene, sperrer opp neseborene og blåser luft hardt ut av nesen for å advare de andre hestene i flokken. Andre er mer diskrete, helt til det plutselig kommer en eksplosiv reaksjon og det største tegnet på redsel, som er panikk og flukt.

\\\"Hester er ikke dumme\\\"

Redsel for ting og situasjoner kan trenes bort, og da gjelder det å forstå at ting som hesten ikke er redd for hjemme kan fortsatt skremme den på stevner eller i ridehuset.

– Det kan være behov for å trene på den samme tingen igjen på nye steder. Det handler ikke om at hestene er dumme, men at dette er en egenskap som tross alt at gjort at de har overlevd i flere millioner år. De er tilpasset til å være nettopp hester, så ikke mist tålmodigheten.

I motsetning til for eksempel kuer som har horn, har ikke hestene noe naturlig forsvar og velger derfor ofte å flykte hvis de føler seg truet.

– De kan sparke, men flukt er det beste forsvaret. Igjen er de ikke dumme, men de flykter rett og slett først og tenker etterpå, fordi det har vært den mest lønnsomme taktikken gjennom millioner av år, sier Jenny.

Snu det til noe positivt

Man kan roe ned en redd hest, og Jenny forteller noen ting som det er lurt å huske på.

– Man kan snu det negative til noe positivt. Dette kalles motbetinging og innbærer rett og slett at hesten kobler noe skremmende sammen med noe positivt, og dermed får en positiv følelse av det som tidligere var skummelt. Du kan f.eks. ta frem \\\"slikkegodbiten\\\" samtidig med klippemaskinen. La oss si at hesten din er redd for paraplyer. Få en til å holde hesten og en annen til å holde en paraply. Slår dere opp paraplyen, får dere ofte først en mindre reaksjon fra hesten ved at den løfter hodet. Da kan personen med paraplyen rygge litt. Hesten får bevege seg mot det, og paraplyen fortsetter å rygge. Til slutt får hesten snuse på paraplyen, og da belønnes den med en godbit. Slik har det negative blitt til noe positivt. Hvis hesten ikke vil ha en godbit som den egentlig elsker er den veldig redd, så sørg da for å rygge før fluktreaksjonen slår inn, sier Jenny og tipser om å lære seg å ta pulsen på hesten sin.

– Da har man et mål på hvor redd den faktisk er. Pulsen tar du lettest under hesten hake, nær halsen eller på innsiden av frambeinet ved kneet.

Avbryt før flukten

Er hesten din redd for hengeren? Det er den ikke alene om.

– I utgangspunktet er hester redde for nettopp hengeren, selv om ikke alle har problemer med det. Hvis hesten din er redd, bør du ikke begynne å trene på morgen den dagen dere skal ut og reise, men begynne kanskje en måned før du planlegger å dra et sted ved å gå nær hengeren. Trinn to er å gå helt bort, trinn tre er å gå et stykke inn og øke rolig og jevnt.

Å ha med seg en trygg, eldre hest på treningen kan også gjøre det lettere.

– Selv en engstelig hest kan gjøres trygg og du er villig til å bruke tid på det. Mist ikke humøret og tålmodigheten. Vær nøye med å aldri gå så langt at du utløser hestens fluktatferd, men avbryt før dette.

Ta kontroll over deg selv

Hvorfor virker det ofte som at hesten leser hvordan rytteren har det og hvilket humør de er i? Jenny forklarer.

– Foreløpig finnes det ikke så mange studier innen temaet, men noen viser at hvis du selv har høy puls, kan det få hestens puls til å øke. På samme måte som at vi kan kjenne det når mange dyr blir spente, kan de kjenne det hos oss. Trolig kan hester til og med lese noen av ansiktsuttrykkene våre.

Man kommer langt med å ta et dypt innpust og puste rolig ut.

– Da slapper man av, og det kommer til å påvirke hesten. Man må ta kontroll over selg selv og signalisere at nå slapper vi av. Siden vi under ridning har så stor kontakt med hesten, leser den oss lett. Hver minste spenning forplanter seg i tøylen og gjennom lårene våre. Vi kan ikke kontrollere de impulsive reaksjonene våre, men hvis du blir redd for noe gjelder det å raskt ta kontroll over deg selv igjen.

Dårlig humør? Hopp over ridningen

Noen studier mener også at hester blir vanskeligere å håndtere av mennesker som har en negativ innstilling til dem.

– De som ikke likte hester hadde vanskeligere for å kontrollere hestene. Kjenner du seg sint, irritert og utålmodig bør du nok ikke gjøre noe avansert med hesten den dagen. Det blir bare vanskelig og farlig, så da holder det kanskje å børste hesten litt. Personlig tror jeg vi kan lønne oss på å ikke skylde på hestene, men finne problemene i oss selv!

Dette er Jenny Yngvesson

Jenny er grunnutdannet som etolog/zoolog og biolog. Siden 1990-tallet har hun fortsatt utdanningen sin innen dyreatferd på SLU. Hun har forsket mest på landbruksdyr som kuer, griser og høns, og har vært en ekte hestejente fra barndommen av. Den generelle interessen for dyr, og spesielt for hester, gjorde at hun kom inn på hesteforskning. Den første studien hennes omhandlet skader hos hester der hun ville finne ut hva i hesters atferd som gjør at de ofte skader seg på gjerder, kroker, bøtter, gitter og liknende. I dag leder hun et prosjekt der man sammenlikner svenske rideskoler som har utegang med rideskoler som har bokser og spilt. Prosjektet beregnes å være ferdig sommeren 2018. Til vanlig jobber Jenny som forsker og lærer på SLU innen etologi, dyrevern og dyrevelferd.

På fritiden bruker hun tid på sin unge nordsvenske brukshest som hun utdanner i kjøring og ridning.

Jennys tips

\\n
• Velg hest etter dine egne evner og mål, slik at du ikke har urealistiske forventninger til hesten din. Hester er veldig lærenemme, men de er samtidig store, sterke fluktdyr. Det skjer mange ulykker innen hestesporten.
\\n
• Jeg synes at rideskole eller travskole er et kjempefint sted å begynne! Jeg har vært på mange rideskoler, og de har generelt sett et bra miljø for hestene. De får leve i stabile hestegrupper, får være ute i flokk, de er i innhegningen og i stallen med de samme hestene og jobber med de samme individene. De er trygge hester, og de har dyktige og velutdannede mennesker som bestemmer treningsmengde og fôr.
\\n
• Blir med en erfaren rytter på en snill ponni og sug til deg all informasjonen du kan. Velg riktig størrelse på ponnien, og kjøp ikke en ponni med én gang hvis du ikke har en forelder med egen erfaring. Eventuelt bør du ha et godt nettverk som kan gi dere hjelp.
\\n
• Omgås med så mange ulike hester som mulig. Snakk med andre hesteinteresserte og still spørsmål om ridning, kjøring og håndtering av hest. Tenk over hva som skjedde i ulike situasjoner og hvorfor. Lær av feilene dine gjennom å være ute i virkeligheten – alltid med ridehjelm og riktig utstyr!
\\n
• Les alt du kommer over. Det finner utrolig mye å lese på nettet og i bøker, og les med et kritisk blikk. Sammenlikn hva forskjellige personer sier, se filmer på YouTube og be gjerne noen om å filme deg når du rir, kjører eller håndterer hesten på andre måter.
\\n
• Lær hesten din en kommando for å stå stille. Det er like anvendelig som \\\"sitt\\\" hos hunden din.
\\n
• Tren gjerne inn en kommando for å få hesten til å senke hodet. Det er nyttig i mange sammenhenger.
\\n

Habituering og motbetinging

Noe man trenger kjennskap til er habituering, som betyr at man gjennom tilvenning reduserer reaksjonen på noe som tidligere har vært skremmende. Man kan for eksempel se at hester som tidligere har vært redde for kuer, men som har fått gå i en innhegning som grenser til én med kuer, slutter etter hvert å reagere fordi de ikke skjer noe farlig. Vi kan benytte oss av habituering når vi trener hestene, men det er viktig å ikke presse hesten for langt eller gå for fort frem.

En raskere metode for å venne hester til noe skremmende er motbetingning. Det betyr at hesten lærer seg å koble det ubehagelige med noe hyggelig. Hvis hesten for eksempel er redd for klippemaskinen, kan vi gi den godbiter når den aksepterer å være i nærheten av maskinen. Kravene øker man gradvis. Først får den godbit når klippemaskinen er i gang. Etter hvert får den godbit når vi \\\"klipper\\\" med maskinen avslått osv.

Pass på å lær deg så mye som mulig om hvordan hester reagerer og hvorfor, da kan du lære deg å håndtere hesten på en sikker måte, og slik minske risikoen som at en ulykke kan skje.

Håndter hesten med respekt og på en sikker måte slik at dere får best utbytte av hverandre. Det finnes enkelte ting som man gjør så å si daglig. Gjør du disse på en sikker måte så skaper du et trygt og godt miljø for både deg og hesten.

Nedenfor er det noen tips om hvordan du trygt håndterer hesten og rir på en sikker måte;

\\r\\n
• Prat med hesten og gjør det oppmerksom på at du kommer før du går inn til den.
\\r\\n
• Ha det som vane alltid å leie hesten i grime og leietau (eventuelt hodelag), selv om du bare skal leie den fra boksen til stallgangen.
\\r\\n
• Hold stallgangen fri for utstyr og saker, og ikke la grimer som sitter fast i oppbindingskroken ligge igjen på stallgulvet. Risikoen er stor for å sette fast et bein i grimen.
\\r\\n
• Når du setter på et dekken på en hest, begynn alltid med spennene fremme ved bogen for så å spenne gjorder og eventuelle beinsnorer. Når du skal ta av dekkenet begynner du alltid med beinsnorene og fortsetter fremover.
\\r\\n
• Lær deg å bandasjere hestens bein slik at bandasjen ruller ut ifra hesten om den skulle løsne eller gå opp.
\\r\\n
• Når du skal leie hesten igjennom en dør, vær nøye med at det ikke finnes noe som hesten kan henge seg fast i. Gå alltid litt foran hesten gjennom døren slik at du ikke blir klemt.
\\r\\n
• Leier man flere hester samtidig, vær nøye med å holde en sikkerhetsavstand, minst en hestelengde.
\\r\\n
• Skal du ut å ri med din hest gi alltid beskjed om hvor du har tenkt til å ri, og ca når du tenker å være tilbake. Ha gjerne med deg din mobiltelefon.
\\r\\n

Rutiner ved håndtering av hest

 Pass på å lær deg så mye som mulig om hvordan hester reagerer og hvorfor, da kan du lære deg å håndtere hesten på en sikker måte, og slik minske risikoen som at en ulykke kan skje.

Håndter hesten med respekt og på en sikker måte slik at dere får best utbytte av hverandre. Det finnes enkelte ting som man gjør så å si daglig. Gjør du disse på en sikker måte så skaper du et trygt og godt miljø for både deg og hesten.

Nedenfor er det noen tips om hvordan du trygt håndterer hesten og rir på en sikker måte

\\n
• Prat med hesten og gjør det oppmerksom på at du kommer før du går inn til den.
\\n
• Ha det som vane alltid å leie hesten i grime og leietau (eventuelt hodelag), selv om du bare skal leie den fra boksen til stallgangen.
\\n
• Hold stallgangen fri for utstyr og saker, og ikke la grimer som sitter fast i oppbindingskroken ligge igjen på stallgulvet. Risikoen er stor for å sette fast et bein i grimen.
\\n
• Når du setter på et dekken på en hest, begynn alltid med spennene fremme ved bogen for så å spenne gjorder og eventuelle beinsnorer. Når du skal ta av dekkenet begynner du alltid med beinsnorene og fortsetter fremover.
\\n
• Lær deg å bandasjere hestens bein slik at bandasjen ruller ut ifra hesten om den skulle løsne eller gå opp.
\\n
• Når du skal leie hesten igjennom en dør, vær nøye med at det ikke finnes noe som hesten kan henge seg fast i. Gå alltid litt foran hesten gjennom døren slik at du ikke blir klemt.
\\n
• Leier man flere hester samtidig, vær nøye med å holde en sikkerhetsavstand, minst en hestelengde.
\\n
• Skal du ut å ri med din hest gi alltid beskjed om hvor du har tenkt til å ri, og ca når du tenker å være tilbake. Ha gjerne med deg din mobiltelefon.
\\n

Etter en lang og kald vinter er det deilig når sommeren kommer med sol, grønt gress og varme kvelder. Men med varmen kommer også mygg, knott og andre insekter som irriterer hesten. Ikke bare kan de være irriterende, de kan også forårsake større problemer for hestene som infiserte bitt eller allergiske reaksjoner. Derfor er det viktig å beskytte hesten på best mulig måte.

La oss hjelpe deg med å gjøre sommeren til en tid for glede og nytelse for både deg og hesten din!

Fluemiddel

Du kan beskytte hesten mot insekter, mygg og fluer ved hjelp av ulike fluemidler. Det finnes både spray og kremer fremstilt for å beskytte. Hva som passer din hest best er individuelt - er hesten din følsom mot sterke midler finnes det fluemiddel fremstilt av eteriske oljer.

Kombinasjon av fluespray og fluekrem er den beste da du kan få et mer heldekkende resultat med sprayen, og punktbehandling av vanskeligere eller mer følsommeområder med kremen. Viktig at du ikke påfører sterke produkter i nærheten av hesten øyne, munn eller slimhinne. Påfør heller en krem på de følsomme områdene.

Fluespray

Fluespray, eller også kalt insektsspray, er et effektivt alternativ siden du kun med få sprut kan gi hesten en heldekkende beskyttelse mot fluer og insekter. Det finnes mange ulike varemerker på markedet, og i vårt sortiment finner du et bredt utvalg av ulike typer insektsspray.

Fluekrem

I motsetning til fluespray kan du benytte fluekrem for å beskytte spesifikke følsomme områder på hesten. F.eks rundt øyne, mulig og i lyskene.

Fluemasker og fluepannebånd

Det er ikke uvanlig at hestene får rennende og irriterte øyne på grunn av fluene. Gi hesten en ekstra beskyttelse mot fluer og insekter ved å bruke en fluemaske eller et fluepannebånd. Fluemasken dekker og beskytter hesten ansikt, øyne, og på noen modeller også ørene, mens et fluepannebånd fungerer som en ekstra pannelugg og gjør det enklere for hesten å vifte bort insekter og fluer.

Se alle våre fluemasker og fluepannebånd her

Fluemasker

En fluemaske har et beskyttende nett som holder insekter, mygg og fluer ute.Nettet fungerer også som beskyttelse mot sterke solstråler så hesten ikke blir blendet. Det finnes flere ulike modeller av fluemasker så di enkelt skal finne det som passer hestes behov. Om din hest plages av insekter rundt ørene finnes det masker med ører. Eller kanskje er din hest ekstra følsom på nesen? Da finnes det masker med ekstra nesebeskyttelse. Det finnes også masker  som man fester med borrelås som enkelt kan justeres, men også masker man enkelt kan tre på. Har du en hest som lett får gnag kan maskene som tres på være et godt alternativ da det er færre sømmer som kan føre til plager.

Fluepannebånd

Et fluepannebånd fungerer som en forlenging av hestens pannelugg og hjelper hesten å enklere riste av seg fluene. Det festes enkelt på hestens grime eller hodelag.

Flue- og eksemdekken

I blant holder det ikke med fluemiddel for å holde insektene borte. Da kan man benytte et fluedekken for å beskytte hesten mot insektsbitt, fluer og knott. Om din hest er ekstra følsom og lider av sommer- eller soleksem kan for eksempel et eksemdekken med UV-beskyttelse være et godt alternativ.

Forskjellen mellom et eksemdekken og et fluedekken er at eksemdekkenet har mer og tykkere stoff som gir en ekstra beskyttelse mot UV-stråler fra solen og innpåslitne insekter.

Se alle våre flue- og eksemdekken her

Beskytt hesten mot fluer på best mulig måte!

Etter en lang og kald vinter er det deilig når sommeren kommer med sol, grønt gress og varme kvelder. Men med varmen kommer også mygg, knott og andre insekter som irriterer hesten. Ikke bare kan de være irriterende, de kan også forårsake større problemer for hestene som infiserte bitt eller allergiske reaksjoner. Derfor er det viktig å beskytte hesten på best mulig måte.

La oss hjelpe deg med å gjøre sommeren til en tid for glede og nytelse for både deg og hesten din!

Fluemiddel

Du kan beskytte hesten mot insekter, mygg og fluer ved hjelp av ulike fluemidler. Det finnes både spray og kremer fremstilt for å beskytte. Hva som passer din hest best er individuelt - er hesten din følsom mot sterke midler finnes det fluemiddel fremstilt av eteriske oljer.

Kombinasjon av fluespray og fluekrem er den beste da du kan få et mer heldekkende resultat med sprayen, og punktbehandling av vanskeligere eller mer følsommeområder med kremen. Viktig at du ikke påfører sterke produkter i nærheten av hesten øyne, munn eller slimhinne. Påfør heller en krem på de følsomme områdene.

Fluespray

Fluespray, eller også kalt insektsspray, er et effektivt alternativ siden du kun med få sprut kan gi hesten en heldekkende beskyttelse mot fluer og insekter. Det finnes mange ulike varemerker på markedet, og i vårt sortiment finner du et bredt utvalg av ulike typer insektsspray.

Fluekrem

I motsetning til fluespray kan du benytte fluekrem for å beskytte spesifikke følsomme områder på hesten. F.eks rundt øyne, mulig og i lyskene.

Fluemasker og fluepannebånd

Det er ikke uvanlig at hestene får rennende og irriterte øyne på grunn av fluene. Gi hesten en ekstra beskyttelse mot fluer og insekter ved å bruke en fluemaske eller et fluepannebånd. Fluemasken dekker og beskytter hesten ansikt, øyne, og på noen modeller også ørene, mens et fluepannebånd fungerer som en ekstra pannelugg og gjør det enklere for hesten å vifte bort insekter og fluer.

Se alle våre fluemasker og fluepannebånd her

Fluemasker

En fluemaske har et beskyttende nett som holder insekter, mygg og fluer ute.Nettet fungerer også som beskyttelse mot sterke solstråler så hesten ikke blir blendet. Det finnes flere ulike modeller av fluemasker så di enkelt skal finne det som passer hestes behov. Om din hest plages av insekter rundt ørene finnes det masker med ører. Eller kanskje er din hest ekstra følsom på nesen? Da finnes det masker med ekstra nesebeskyttelse. Det finnes også masker  som man fester med borrelås som enkelt kan justeres, men også masker man enkelt kan tre på. Har du en hest som lett får gnag kan maskene som tres på være et godt alternativ da det er færre sømmer som kan føre til plager.

Fluepannebånd

Et fluepannebånd fungerer som en forlenging av hestens pannelugg og hjelper hesten å enklere riste av seg fluene. Det festes enkelt på hestens grime eller hodelag.

Flue- og eksemdekken

I blant holder det ikke med fluemiddel for å holde insektene borte. Da kan man benytte et fluedekken for å beskytte hesten mot insektsbitt, fluer og knott. Om din hest er ekstra følsom og lider av sommer- eller soleksem kan for eksempel et eksemdekken med UV-beskyttelse være et godt alternativ.

Forskjellen mellom et eksemdekken og et fluedekken er at eksemdekkenet har mer og tykkere stoff som gir en ekstra beskyttelse mot UV-stråler fra solen og innpåslitne insekter.

Se alle våre flue- og eksemdekken her

Om du skal klippe hesten eller ikke kommer an på mange faktorer, langt ifra alle hester trenger å klippes. Utifra svarene på følgende spørsmål kan du ta stilling til om du skal og vil klippe din hest og hvordan type klipp som passer din hest.

\\r\\n
• Hvor ofte rir du hesten slik at den blir svett?
\\r\\n
• Går du hest ute store deler av dagen, kanskje til og med på løsdrift?
\\r\\n
• Rir du i ridehus eller rir du mest ute?
\\r\\n
• Hva er temperaturen i stallen?
\\r\\n
• Er du forberedt på å kompensere den klipte pelsen med de dekken som trengs?
\\r\\n

Hvis du bestemmer deg for å klippe hesten din begynner du med å klippe den på høsten, det er da hesten din setter vinterpels. Anhengig av hvor mye pelsen vokser kan du behøve å klippe noen ganger i løpet av vinteren. Når våren nærmer seg bør du slutte å klippe hesten ettersom det kan forstyrre den naturlige pelsfellingen, med en følgende dårlig sommerpels. Du kan lese mer om ulike typer klipp nedenfor.

Helklipp

Hele hesten klippes. Det finnes en variant av denne klippen og da sparer man beina og et lite område i salleie. På hodet klipper man på kjaken i linje med sidestykket på et hodelag.

Halvklipp

Hestens hals, bogparti, frembein og halve buken klippes (du kan dra en skrå linje fra manken til hestens lysk).

Dekken- eller feltklipp

Hesten klippes som om det lå et dekken eller teppe på ryggen. Hestens bein klippes ikke og svetter hesten mye kan man klippe en oval opp i flanken.

Jaktklipp

Hele hestens klippes. Hodet, beina og et område i salleie i form av en voilock klippes ikke.

Sporklipp

Hesten klippes fra strupen, undersiden av halsen, nedre del av buken og hele veien bak på låret. Denne klippen krever ikke like mye bruk av dekken på hesten ettersom det er så lite som er klipt.

Islandsklipp

En trekant på halsen og bringen klippes da det er der hesten svetter mest. Samtidig klarer hesten å gå mye ute med denne type klipp.

Fordeler med klipt hest

Hesten svetter mindre og orker dermed mer, mange hester blir ofte piggere etter de har blitt klipt.
Blir hesten svette så tørker den fortere, noe som også påvirker stallmiljøet.
Det er lettere å holde den ren.

Gjør slik

Sikkerheten er viktig! Vær gjerne to når man klipper. Se til at underlaget som hesten står på er tørt, stå ikke i et vått vaskespilt og klipp da vann og strøm ikke hører sammen. Anvend helst en jordfeilsbryter som løser ut umiddelbart dersom det skulle bli noe feil på klippemaskinen. Se til at ledningen ikke ligger på gulvet slik at hesten kan trampe på den.

Smør maskinen og bladene innen du begynner, og også underveis. Lytt nøye etter slik at du hører om maskinene endrer toneleie, da kanskje den går tungt og blir overopphetet. Kjenn på bladene slik at de ikke blir varme og brenner hesten. Det er også viktig med skarpe blader da sløve blader kan gjøre at du klyper hesten. Steng gjerne av maskinen en stund i blant slik at den rekker å kjøle seg ned.

Venn hesten først til lyden, syns den at den låter ekkelt kan man sette bomull i ørene. Legg sp klippemaskinen mot hesten slik at den får kjenne vibrasjonene. Går dette bra kan man begynne å klippe.

Man fører alltid maskinen mot hårene, jobb i lange, jevne drag, da blir resultatet penest. Å klippe pent tar seg tid å lære. Tegn gjerne på hesten med kritt eller vannløselig tusj slik at du ser de linjene du skal klippe, da er det lettere at det blir et jevnt og bra resultat.

Det finnes mange ulike klippemaskinene å velge mellom. En fordel er om maskinen ikke er for tung for lydnivået er for høyt. Det finnes både strøm- og batteridrevne maskiner. De batteridrevne er som regel smidigere og går stillere, så de kan lønne seg for følsomme hester. Fordelen med de strømdrevne maskinene er at de som regel er mer kraftfulle og man trenger ikke å tenke på at batteriet kan ta slutt.

Viktig å tenke på:

En klipt hest er mye mer følsom for gnag, for eksempel fra dekken, sal og sjenkel. Vær nøye mer at du bruker tilpasset utstyr. Iblant kan pelsglans hjelpe til med å forhindre gnag.

Klippe hesten

Om du skal klippe hesten eller ikke kommer an på mange faktorer, langt ifra alle hester trenger å klippes. Utifra svarene på følgende spørsmål kan du ta stilling til om du skal og vil klippe din hest og hvordan type klipp som passer din hest.

\\n
• Hvor ofte rir du hesten slik at den blir svett?
\\n
• Går du hest ute store deler av dagen, kanskje til og med på løsdrift?
\\n
• Rir du i ridehus eller rir du mest ute?
\\n
• Hva er temperaturen i stallen?
\\n
• Er du forberedt på å kompensere den klipte pelsen med de dekken som trengs?
\\n

Hvis du bestemmer deg for å klippe hesten din begynner du med å klippe den på høsten, det er da hesten din setter vinterpels. Anhengig av hvor mye pelsen vokser kan du behøve å klippe noen ganger i løpet av vinteren. Når våren nærmer seg bør du slutte å klippe hesten ettersom det kan forstyrre den naturlige pelsfellingen, med en følgende dårlig sommerpels. Du kan lese mer om ulike typer klipp nedenfor.

Helklipp

Hele hesten klippes. Det finnes en variant av denne klippen og da sparer man beina og et lite område i salleie. På hodet klipper man på kjaken i linje med sidestykket på et hodelag.

Halvklipp

Hestens hals, bogparti, frembein og halve buken klippes (du kan dra en skrå linje fra manken til hestens lysk).

Dekken- eller feltklipp

Hesten klippes som om det lå et dekken eller teppe på ryggen. Hestens bein klippes ikke og svetter hesten mye kan man klippe en oval opp i flanken.

Jaktklipp

Hele hestens klippes. Hodet, beina og et område i salleie i form av en voilock klippes ikke.

Sporklipp

Hesten klippes fra strupen, undersiden av halsen, nedre del av buken og hele veien bak på låret. Denne klippen krever ikke like mye bruk av dekken på hesten ettersom det er så lite som er klipt.

Islandsklipp

En trekant på halsen og bringen klippes da det er der hesten svetter mest. Samtidig klarer hesten å gå mye ute med denne type klipp.

Fordeler med klipt hest

\\n
• Hesten svetter mindre og orker dermed mer, mange hester blir ofte piggere etter de har blitt klipt.
\\n
• Blir hesten svette så tørker den fortere, noe som også påvirker stallmiljøet.
\\n
• Det er lettere å holde den ren.
\\n

Gjør slik

Sikkerheten er viktig! Vær gjerne to når man klipper. Se til at underlaget som hesten står på er tørt, stå ikke i et vått vaskespilt og klipp da vann og strøm ikke hører sammen. Anvend helst en jordfeilsbryter som løser ut umiddelbart dersom det skulle bli noe feil på klippemaskinen. Se til at ledningen ikke ligger på gulvet slik at hesten kan trampe på den.

Smør maskinen og bladene innen du begynner, og også underveis. Lytt nøye etter slik at du hører om maskinene endrer toneleie, da kanskje den går tungt og blir overopphetet. Kjenn på bladene slik at de ikke blir varme og brenner hesten. Det er også viktig med skarpe blader da sløve blader kan gjøre at du klyper hesten. Steng gjerne av maskinen en stund i blant slik at den rekker å kjøle seg ned.

Venn hesten først til lyden, syns den at den låter ekkelt kan man sette bomull i ørene. Legg sp klippemaskinen mot hesten slik at den får kjenne vibrasjonene. Går dette bra kan man begynne å klippe.

Man fører alltid maskinen mot hårene, jobb i lange, jevne drag, da blir resultatet penest. Å klippe pent tar seg tid å lære. Tegn gjerne på hesten med kritt eller vannløselig tusj slik at du ser de linjene du skal klippe, da er det lettere at det blir et jevnt og bra resultat.

Det finnes mange ulike klippemaskinene å velge mellom. En fordel er om maskinen ikke er for tung for lydnivået er for høyt. Det finnes både strøm- og batteridrevne maskiner. De batteridrevne er som regel smidigere og går stillere, så de kan lønne seg for følsomme hester. Fordelen med de strømdrevne maskinene er at de som regel er mer kraftfulle og man trenger ikke å tenke på at batteriet kan ta slutt.

Viktig å tenke på:

En klipt hest er mye mer følsom for gnag, for eksempel fra dekken, sal og sjenkel. Vær nøye mer at du bruker tilpasset utstyr. Iblant kan pelsglans hjelpe til med å forhindre gnag.

Stretche og massere sin hest er mange ganger bra for hesten, men for å kunne massere og streche din hest bør du ha hjelp av en utdannet massør.

Ved hardt arbeid, overbelastning – kanskje på grunn av feil utstyr eller skade så kan musklene dra seg sammen og bli stive, det påvirker hestens bevegelser. Både ved stretching og ved massasje kan du på et tidlig tidspunkt oppdage muskelspenninger som kan gi faresignaler om hvordan hesten har det. På den måten kan du forhindre at skader oppstår.

Massasje

Med massasje forbedres blodsirkulasjonen og slaggprodukter transporteres fortere fra musklene, som gir mindre risiko for treningsverk og stølhet.
Muskelspenninger som løses opp, gjør at smerte forsvinner, bevegeligheten og evnen til å utføre et arbeid øker. De positive effektene fra massasje er mange.

Stretch

Hvis hesten stretches skal hesten ha beveget seg og være ordentlig varm i kroppen. Strecher man etter arbeid minker risikoen for treningsverk og borttransporteringen av slaggprodukter går fortere. En muskel som stretches blir mer elastisk og rammes ikke like lett av brist eller andre skader.

Litt stretching eller massering på din hest er ikke komplisert. Gjennom å strigle hesten ordentlig gir du den massasje. For å lære deg å stretche og massere hesten mer effektivt finnes det en del litteratur, filmer samt mange bra kurs du kan melde deg på.

Vil du ha hjelp?

På nettet kan du søke etter sertifiserte massører.

Stretching og massasje

Stretche og massere sin hest er mange ganger bra for hesten, men for å kunne massere og streche din hest bør du ha hjelp av en utdannet massør.

Ved hardt arbeid, overbelastning – kanskje på grunn av feil utstyr eller skade så kan musklene dra seg sammen og bli stive, det påvirker hestens bevegelser. Både ved stretching og ved massasje kan du på et tidlig tidspunkt oppdage muskelspenninger som kan gi faresignaler om hvordan hesten har det. På den måten kan du forhindre at skader oppstår.

Massasje

Med massasje forbedres blodsirkulasjonen og slaggprodukter transporteres fortere fra musklene, som gir mindre risiko for treningsverk og stølhet.
\\nMuskelspenninger som løses opp, gjør at smerte forsvinner, bevegeligheten og evnen til å utføre et arbeid øker. De positive effektene fra massasje er mange.

Stretch

Hvis hesten stretches skal hesten ha beveget seg og være ordentlig varm i kroppen. Strecher man etter arbeid minker risikoen for treningsverk og borttransporteringen av slaggprodukter går fortere. En muskel som stretches blir mer elastisk og rammes ikke like lett av brist eller andre skader.

Litt stretching eller massering på din hest er ikke komplisert. Gjennom å strigle hesten ordentlig gir du den massasje. For å lære deg å stretche og massere hesten mer effektivt finnes det en del litteratur, filmer samt mange bra kurs du kan melde deg på.

Vil du ha hjelp?

På nettet kan du søke etter sertifiserte massører.

Å stelle og ta hånd om din hest på best mulig måte er selvsagt. Men hva kreves det av deg for at det skal bli bra?

Å stelle hesten hver dag innebærer at du skal børste den og skrape høvene, slik at hesten blir ordentlig ren. Samtidig som du børster, kontrollerer du hesten og ser at den ikke er øm, hoven eller har sår. Jo mer du gjør dette, desto fortere kommer du å oppdage om noe ikke stemmer.

Hvilke børster man velger kommer av på hvordan pels hesten har, om den har lang pels, klipt, bruker å være leirete osv. Har du en hest med lang pels med en del leire på, kan du med fordel bruke en rotbørste med litt stivere bust. Har du derimot en klipt hest, som er mer følsom, er en børste med mykere bust å anbefale.

Børster finnes i flere modeller. En del har bust i syntet og andre i naturhår, for eksempel tagl. Har du en hest som lett får elektriske støt på grunn av statisk elektrisitet, bør du anvende naturbørster. Børstene finnes i ulike størrelser, velg en som passer din hånd bra; slik blir jobben lettere.

Børstingen gjør ikke bare hesten ren og blank, men den øker også blodsirkulasjonen til hesten. Når du børster hesten skal man alltid følge pelsens retning. På hodet og rundt øynene kan hesten være ekstra følsom. Til dette finnes det myke pannebørster du kan bruke.

Høvene skal skrapes hver dag, hvordan hovskrape du velger er en smakssak. Det finne hovskraper som også har en hard børste i den andre enden, noe som kan være bra for enkelt å kunne fjerne smuss. Samtidig som du skraper høvene, pass på og kontroller at skoene sitter som de skal, at det ikke er noe som stikker ut eller om eventuelle brodder ikke har blitt for slitte eller har løsnet.

Man og hale skal også gres. Anvend gjerne en spesiell man- og halebørste, eller bruk fingrene.

Nesebor og øyne bør tørkes rene, dette kan du gjøre med en lett fuktet svamp eller klut.

Bra å ha i pussevesken/pussekassen:

\\r\\n
• rotbørste
\\r\\n
• kardask
\\r\\n
• pannebørste
\\r\\n
• hovskrape
\\r\\n
• hovbørste
\\r\\n
• svamp og/eller klut
\\r\\n
\\r\\n

Å stelle øg borste hesten

Å stelle og ta hånd om din hest på best mulig måte er selvsagt. Men hva kreves det av deg for at det skal bli bra?

Å stelle hesten hver dag innebærer at du skal børste den og skrape høvene, slik at hesten blir ordentlig ren. Samtidig som du børster, kontrollerer du hesten og ser at den ikke er øm, hoven eller har sår. Jo mer du gjør dette, desto fortere kommer du å oppdage om noe ikke stemmer.

Hvilke børster man velger kommer av på hvordan pels hesten har, om den har lang pels, klipt, bruker å være leirete osv. Har du en hest med lang pels med en del leire på, kan du med fordel bruke en rotbørste med litt stivere bust. Har du derimot en klipt hest, som er mer følsom, er en børste med mykere bust å anbefale.

Børster finnes i flere modeller. En del har bust i syntet og andre i naturhår, for eksempel tagl. Har du en hest som lett får elektriske støt på grunn av statisk elektrisitet, bør du anvende naturbørster. Børstene finnes i ulike størrelser, velg en som passer din hånd bra; slik blir jobben lettere.

Børstingen gjør ikke bare hesten ren og blank, men den øker også blodsirkulasjonen til hesten. Når du børster hesten skal man alltid følge pelsens retning. På hodet og rundt øynene kan hesten være ekstra følsom. Til dette finnes det myke pannebørster du kan bruke.

Høvene skal skrapes hver dag, hvordan hovskrape du velger er en smakssak. Det finne hovskraper som også har en hard børste i den andre enden, noe som kan være bra for enkelt å kunne fjerne smuss. Samtidig som du skraper høvene, pass på og kontroller at skoene sitter som de skal, at det ikke er noe som stikker ut eller om eventuelle brodder ikke har blitt for slitte eller har løsnet.

Man og hale skal også gres. Anvend gjerne en spesiell man- og halebørste, eller bruk fingrene.

Nesebor og øyne bør tørkes rene, dette kan du gjøre med en lett fuktet svamp eller klut.

Bra å ha i pussevesken/pussekassen:

\\n
• rotbørste
\\n
• kardask
\\n
• pannebørste
\\n
• hovskrape
\\n
• hovbørste
\\n
• svamp og/eller klut
\\n

All håndtering av hesten bør skje på en så sikker måte som mulig- både for deg og hesten. Når du skal leie hesten i stallen eller til og fra luftegården skal du enten bruke hodelag, hingstebitt eller grime og leietau. Leietauet må du aldri surre rundt hånden eller håndleddet da det kan skape stor skade om hesten blir redd og løper i vei.

Leier du hesten til luftegården så skal du gå innenfor gjerdet for så å vende hesten før du slipper den. Dette er for at du ikke skal bli sparket om hesten blir glad og sparket bakut idet den blir fri. Er det flere hester som skal slippes i samme luftegård så er det lurt om alle går inn med sine hester og vender de med hodet mot gjerdet med en luke med minst tre meter mellom hestene. Alle slipper sine hester samtidig.

Når du leier hesten inn eller ut gjennom en dør, for eksempel inn i stallen, så er det viktig at du passer på at hesten ikke kan sette seg fast i noe med dekkenet, salen eller selen. Hesten kan i så tilfelle få panikk og i verste fall dra med seg for eksempel en dør om det er dørhåndtaket den setter seg fast i.

Når du leier hesten til og fra ridebanen/ridehuset skal tøylene ikke henge over hestens hals, med unntak om hesten har på seg hjelpetøyler. Skal du leie hesten ut fra ridebanen og dere er flere i sammen, så gå med en avstand på ca en hestelengde i mellom dere.

Å leie hesten

All håndtering av hesten bør skje på en så sikker måte som mulig- både for deg og hesten. Når du skal leie hesten i stallen eller til og fra luftegården skal du enten bruke hodelag, hingstebitt eller grime og leietau. Leietauet må du aldri surre rundt hånden eller håndleddet da det kan skape stor skade om hesten blir redd og løper i vei.

Leier du hesten til luftegården så skal du gå innenfor gjerdet for så å vende hesten før du slipper den. Dette er for at du ikke skal bli sparket om hesten blir glad og sparket bakut idet den blir fri. Er det flere hester som skal slippes i samme luftegård så er det lurt om alle går inn med sine hester og vender de med hodet mot gjerdet med en luke med minst tre meter mellom hestene. Alle slipper sine hester samtidig.

Når du leier hesten inn eller ut gjennom en dør, for eksempel inn i stallen, så er det viktig at du passer på at hesten ikke kan sette seg fast i noe med dekkenet, salen eller selen. Hesten kan i så tilfelle få panikk og i verste fall dra med seg for eksempel en dør om det er dørhåndtaket den setter seg fast i.

Når du leier hesten til og fra ridebanen/ridehuset skal tøylene ikke henge over hestens hals, med unntak om hesten har på seg hjelpetøyler. Skal du leie hesten ut fra ridebanen og dere er flere i sammen, så gå med en avstand på ca en hestelengde i mellom dere.

\\\"Ingen hov- ingen hest\\\", heter det, og det stemmer! Pleier man ikke hestens høver og ser til at de har de bra fungerer ikke resten av hesten heller.

Du bør se over din hests høver minst én gang om dagen. Rir eller kjører du skal du kontrollere høvene både før og etter du har ridd/kjørt. Ha for vane å kjenne på hestens høver slik at kan oppdage om en av hovene kjennes varmere ut enn en annen. Det kan tyde på at alt ikke er som det skal.

Hver 6.-8. uke bør du la en utdannet hovslager se over din hests høver. Lar du det går for lang tid i mellom verking/ skoing vokser høvene for mye. Da belastes sener og ledd unødvendig.

Alle hester trenger ikke sko, men brukes hestens mye så kan det være å foretrekke å sko hesten slik at høvene ikke slites for mye.

Vintertid, når det er snø og is, kan det være bra å bruke brodder på hesten om den er skodd. En skodd hov uten brodd gjør at hesten lett sklir og risikoen for skader øker svært mye. Også på sommeren kan man trenge brodder, om man rir på gressbane, men tenk da også på at det kan være bra å anvende kopper og beskyttere for å beskytte hesten mot tråkkskader.

Tips

På Norsk Hovslagerforening sin hjemmeside kan du søke etter hovslagere i ditt fylke (www.hovslagerforeningen.no).

Hovpleie

\\\"Ingen hov- ingen hest\\\", heter det, og det stemmer! Pleier man ikke hestens høver og ser til at de har de bra fungerer ikke resten av hesten heller.

Du bør se over din hests høver minst én gang om dagen. Rir eller kjører du skal du kontrollere høvene både før og etter du har ridd/kjørt. Ha for vane å kjenne på hestens høver slik at kan oppdage om en av hovene kjennes varmere ut enn en annen. Det kan tyde på at alt ikke er som det skal.

Hver 6.-8. uke bør du la en utdannet hovslager se over din hests høver. Lar du det går for lang tid i mellom verking/ skoing vokser høvene for mye. Da belastes sener og ledd unødvendig.

Alle hester trenger ikke sko, men brukes hestens mye så kan det være å foretrekke å sko hesten slik at høvene ikke slites for mye.

Vintertid, når det er snø og is, kan det være bra å bruke brodder på hesten om den er skodd. En skodd hov uten brodd gjør at hesten lett sklir og risikoen for skader øker svært mye. Også på sommeren kan man trenge brodder, om man rir på gressbane, men tenk da også på at det kan være bra å anvende kopper og beskyttere for å beskytte hesten mot tråkkskader.

Tips

På Norsk Hovslagerforening sin hjemmeside kan du søke etter hovslagere i ditt fylke (www.hovslagerforeningen.no).

Foruten trening og daglig stell av hesten kreves det at du bruker tid på å møkke og holde rent i stallen og hagen.

For at hesten skal ha det bra må luften i stallen være ren og frisk, det er en av anledningene til at det er viktig å møkke og holde boksen ren.

Det finnes ulike typer boksstrø. Man kan legge et tykt lag med strø, boksen rengjøres hver dag for bæsj og tiss og fylles på med nytt strø etter behov. Man kan også lage en mer permanent løsning, hvor man gjerne bygger opp med kalk i bunnen, også et tykt lag med pakket strø, vanligvis halm, også løs halm oppå. Dette kalles talle, og dette lar man ligge og \\\"sette seg\\\", den holdes ren gjennom å tilføre ny halm etter behov. Disse tallene er vanlige i liggehaller da de krever minimalt med arbeid. Tallen bør byttes ut etter et år.

Ulike typer strø som er vanligst er halm, spon, torv, sponpellets og halmpellets. Det er viktig når man velger strø at det er av bra hygienisk kvalitet, det skal lukte frisk og ikke støve.

Mokking

Foruten trening og daglig stell av hesten kreves det at du bruker tid på å møkke og holde rent i stallen og hagen.

For at hesten skal ha det bra må luften i stallen være ren og frisk, det er en av anledningene til at det er viktig å møkke og holde boksen ren.

Det finnes ulike typer boksstrø. Man kan legge et tykt lag med strø, boksen rengjøres hver dag for bæsj og tiss og fylles på med nytt strø etter behov. Man kan også lage en mer permanent løsning, hvor man gjerne bygger opp med kalk i bunnen, også et tykt lag med pakket strø, vanligvis halm, også løs halm oppå. Dette kalles talle, og dette lar man ligge og \\\"sette seg\\\", den holdes ren gjennom å tilføre ny halm etter behov. Disse tallene er vanlige i liggehaller da de krever minimalt med arbeid. Tallen bør byttes ut etter et år.

Ulike typer strø som er vanligst er halm, spon, torv, sponpellets og halmpellets. Det er viktig når man velger strø at det er av bra hygienisk kvalitet, det skal lukte frisk og ikke støve.

Å arbeide hesten i line eller tømmer er en bra måte å forberede den uinnridde hesten for ridning. Det er og et bra komplement til den daglige treningen for den utdannede hesten.

Har du aldri longert eller tømmekjørt en hest før, få hjelp av en erfaren person som kan instruere deg hvordan du skal gjøre det. Feil utført arbeid kan gjøre mer skade enn nytte. Foruten en erfaren medhjelper kan det være lurt å se noen av de DVD-filmene som finnes på markedet.

Longerer du hesten arbeider du kan i en line i en sirkel rundt deg. Du skal selv være plassert i midten, og dine armer skal ramme inn hesten som i en V, det du er den nederste spissen. Den ene hånden holder i linen som løper til hestens munn og den andre hånden holder pisken, som virker som en fremaddrivende mot hestens bakpart. Det er først og fremst din stemme som gir kommandoer og regulerer tempoet, pisken kan forsterke den fremaddrivemde eller sideførende hjelperen.

Før du begynner å longere skritter du frem hesten gjennom å leie den rundt like lenge som du varmer opp før en ridetime. Når du begynner å longere kan du varme opp hesten i trav før du spenner inn hesten med hjelpetøyler, se separat liste over hvilke hjelpetøyler du kan bruke. Om du så spenner inn hesten, gjør det gjerne i to steg. Dette er ekstra viktig for å minimere sjansen for panikk ved arbeid med unge og følsomme hester. Grunnen til at man spenner inn hesten er for at den skal få hjelp til å gå i rett form og balanse under arbeidsøkten. Veksle mellom høyre og venstre hånd slik at hesten får gå like mye på begge hender.

Tømmekjører du hesten bruker du tømmer så du kan regulere både hestens inn- og utside, noe som gjør det lettere å ramme inn hesten enn ved longering. Du kan arbeide hesten på rett og bøyd spor, samt sideførende bevegelser. Å tømmekjøre hesten krever dog mer trening og følsomhet enn når man longerer. Tømme påvirkning blir mye sterkere enn hva en longeringsline blir eller det tøylene blir ved ridning. Før du tømmekjører varmer du opp på samme måte som ved longering.

Tenk på å anvende så få kommandoer som mulig og vær konsekvent i alt arbeid.

Både longering og tømmekjøring skal skje på et sklisikkert underlag.

Tips til utstyr ved longering

\\r\\n
• Beskyttere på alle fire bein
\\r\\n
• Sal eller longeringgjord
\\r\\n
• Seleunderlag
\\r\\n
• Eventuell halereim
\\r\\n
• Hodelag eller kapsun
\\r\\n
• Longeringsline
\\r\\n
• Hjelpetøyler (se nedenfor)
\\r\\n

Tips til utstyr ved tømmekjøring

\\r\\n
• Beskyttere på alle fire bein
\\r\\n
• Tømmekjøringsgjord
\\r\\n
• Seleunderlag
\\r\\n
• Eventuell halereim
\\r\\n
• Hodelag
\\r\\n
• Tømmer
\\r\\n

Tips til utstyr til deg selv ved longering og tømmekjøring

\\r\\n
• Hjelm
\\r\\n
• Hansker
\\r\\n
• Longerings- /kjørepisk
\\r\\n

Tips til hjelpetøyler og andre hjelpemidler ved longering

\\r\\n
• Chambon
\\r\\n
• Gogue
\\r\\n
• \\\"Strikk\\\"
\\r\\n
• Innspenningstøyler
\\r\\n
• Longeringssystem som skal hjelpe hesten å trampe bedre innunder seg og ikke legge for mye vekt på sin frempart.
\\r\\n
• Longeringshjelp, erstatter longeringsgjord og hjelpetøyler. Bomullstau som legges over ryggen og går mellom frembeina og festes i bittringene.
\\r\\n
\\r\\n

Å arbeide hesten i line

Å arbeide hesten i line eller tømmer er en bra måte å forberede den uinnridde hesten for ridning. Det er og et bra komplement til den daglige treningen for den utdannede hesten.

Har du aldri longert eller tømmekjørt en hest før, få hjelp av en erfaren person som kan instruere deg hvordan du skal gjøre det. Feil utført arbeid kan gjøre mer skade enn nytte. Foruten en erfaren medhjelper kan det være lurt å se noen av de DVD-filmene som finnes på markedet.

Longerer du hesten arbeider du kan i en line i en sirkel rundt deg. Du skal selv være plassert i midten, og dine armer skal ramme inn hesten som i en V, det du er den nederste spissen. Den ene hånden holder i linen som løper til hestens munn og den andre hånden holder pisken, som virker som en fremaddrivende mot hestens bakpart. Det er først og fremst din stemme som gir kommandoer og regulerer tempoet, pisken kan forsterke den fremaddrivemde eller sideførende hjelperen.

Før du begynner å longere skritter du frem hesten gjennom å leie den rundt like lenge som du varmer opp før en ridetime. Når du begynner å longere kan du varme opp hesten i trav før du spenner inn hesten med hjelpetøyler, se separat liste over hvilke hjelpetøyler du kan bruke. Om du så spenner inn hesten, gjør det gjerne i to steg. Dette er ekstra viktig for å minimere sjansen for panikk ved arbeid med unge og følsomme hester. Grunnen til at man spenner inn hesten er for at den skal få hjelp til å gå i rett form og balanse under arbeidsøkten. Veksle mellom høyre og venstre hånd slik at hesten får gå like mye på begge hender.

Tømmekjører du hesten bruker du tømmer så du kan regulere både hestens inn- og utside, noe som gjør det lettere å ramme inn hesten enn ved longering. Du kan arbeide hesten på rett og bøyd spor, samt sideførende bevegelser. Å tømmekjøre hesten krever dog mer trening og følsomhet enn når man longerer. Tømme påvirkning blir mye sterkere enn hva en longeringsline blir eller det tøylene blir ved ridning. Før du tømmekjører varmer du opp på samme måte som ved longering.

Tenk på å anvende så få kommandoer som mulig og vær konsekvent i alt arbeid.

Både longering og tømmekjøring skal skje på et sklisikkert underlag.

Tips til utstyr ved longering

\\n
• Beskyttere på alle fire bein
\\n
• Sal eller longeringgjord
\\n
• Seleunderlag
\\n
• Eventuell halereim
\\n
• Hodelag eller kapsun
\\n
• Longeringsline
\\n
• Hjelpetøyler (se nedenfor)
\\n

Tips til utstyr ved tømmekjøring

\\n
• Beskyttere på alle fire bein
\\n
• Tømmekjøringsgjord
\\n
• Seleunderlag
\\n
• Eventuell halereim
\\n
• Hodelag
\\n
• Tømmer
\\n

Tips til utstyr til deg selv ved longering og tømmekjøring

\\n
• Hjelm
\\n
• Hansker
\\n
• Longerings- /kjørepisk
\\n

Tips til hjelpetøyler og andre hjelpemidler ved longering

\\n
• Chambon
\\n
• Gogue
\\n
• \\\"Strikk\\\"
\\n
• Innspenningstøyler
\\n
• Longeringssystem som skal hjelpe hesten å trampe bedre innunder seg og ikke legge for mye vekt på sin frempart.
\\n
• Longeringshjelp, erstatter longeringsgjord og hjelpetøyler. Bomullstau som legges over ryggen og går mellom frembeina og festes i bittringene.
\\n

Når du skal ut å reise med hesten kan du enten anvende hestehenger eller hestelastebil og det finnes en god del å holde orden på.

Hestehenger/ trailer

Før du laster

Før du laster, kontroller at alle lamper på transporten fungerer, og at bommene er justert i rett høyde. Bommene fremme skal ligge i overkant av hestens bringe, og bommene bak skal ligge i ca høyde med midterste/nederste del av låret.

Det kan være bra å forberede hestene gjennom å sette på transportbeskyttere på beina, alternativt bandasjere beina med bandasjeunderlag og bandasjer, om den er vant med dette. Bandasjer i så fall ned over hoven, eller ta i bruk kopper som beskytter kronrand, baller og høver fra tråkkskader. Bruk et passende dekken om temperaturen krever det. Det er viktig at det ikke blir for varmt slik at hesten begynner å svette. Lærgrime er å foretrekke ved transporter, både for at den er mer holdbar, men også fordi en lærgrime er lettere å skjære av i tilfelle det skulle hende noe som gjør at hesten blir hengende i grimen.

Når du skal laste

Se til at du har god tid sånn at du ikke kjenner deg stresset. Holder du deg i ro går lastingen alltid mye bedre og fortere. Om hesten er litt lei, kan du bruke et leietau med kjetting, eller et hodelag. Om hesten er vanskelig å laste; få hjelp av en kyndig person!

Når hesten har gått på transporten stenger du bommen bak hesten, og lukker igjen baklemmen. Man skal aldri gå rett bakom baklemmen i tilfelle hesten kaster seg bakover, med tanke på at du kan bli klemt under lemmen. Når lemmen er stengt kan du binde fast hesten- ikke før. Knyt alltid hesten fast i ringene på siden i transporten, og ikke i bommen. Det gjør det lettere om hesten skulle klatre og sette seg fast over bommen. Før du reiser, kontroller nøye at både baklemmen og sidedøren er ordentlig lukket.

Under transporten

Det er bra om hesten har et høynett/høybag å spise ut av. Er det varmt, eller om reisen varer i flere timer, stopp annenhver time for å kontrollere at hesten har det bra. Pass på å tilby hesten vann.

Når dere er fremme, tenk på å parkere slik at du har god plass bak for å laste av hesten. Åpne sidedøren og kontroller hesten. Åpne så baklemmen, men før du åpner bommen bak, er det veldig viktig at du har løsnet knuten slik at hesten er fri, og eventuelt satt på et hodelag. Nå kan du åpne bommen og rygge hesten ut.

Det utstyret til selv bør tenke på å bruke til pålasting og avlasting, er hansker, gjerne hjelm og sikkerhetsvest. Unngå å ha sporer på skoene, da det er lett å hekte seg fast i noe om en situasjon skulle oppstå.

Hestelastebiler

Foruten vanlige hestehengere som du kobler på bilen, så finnes det mange hestelastebiler. Størrelsen på hestelastebilene varierer fra mindre biler du kan kjøre på B-førerkort, til store lastebiler som krever C-førerkort. Generelt reiser ofte hestene bedre i en lastebil enn en henger, da lastebilen har bedre fjæring, triller mer stabilt og plassen er større. Selv om du transporterer din hest i lastebil så bør du forberede og håndtere hesten på samme måte som om du skulle transportert den i en vanlig henger. Regler for transport av hest er den samme om du velger hestehenger/lastebil, se Jordbruksverket hjemmeside.

Pass på vekten!

Det er viktig at du har oversikt over hvilke vekter om gjelder, hva din bil kan dra og hvor mye din transport får lastes med, samt hvilke førekortbenevning som kreves, ellers kan det bli dyre bøter. Vekten som angis i hestetransportens vognkort stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. Det er opp til deg som sjåfør å passe på at du ikke laster for mye, alt skal medregnes, ikke bare hesten, men alt av utstyr og eventuelt fór skal også tas med.

Obs!

Glem ikke at hestens pass skal medfølge ved all transportering.

Transportere hesten

Når du skal ut å reise med hesten kan du enten anvende hestehenger eller hestelastebil og det finnes en god del å holde orden på.

Før du laster

Før du laster, kontroller at alle lamper på transporten fungerer, og at bommene er justert i rett høyde. Bommene fremme skal ligge i overkant av hestens bringe, og bommene bak skal ligge i ca høyde med midterste/nederste del av låret.

Det kan være bra å forberede hestene gjennom å sette på transportbeskyttere på beina, alternativt bandasjere beina med bandasjeunderlag og bandasjer, om den er vant med dette. Bandasjer i så fall ned over hoven, eller ta i bruk kopper som beskytter kronrand, baller og høver fra tråkkskader. Bruk et passende dekken om temperaturen krever det. Det er viktig at det ikke blir for varmt slik at hesten begynner å svette. Lærgrime er å foretrekke ved transporter, både for at den er mer holdbar, men også fordi en lærgrime er lettere å skjære av i tilfelle det skulle hende noe som gjør at hesten blir hengende i grimen.

Når du skal laste

Se til at du har god tid sånn at du ikke kjenner deg stresset. Holder du deg i ro går lastingen alltid mye bedre og fortere. Om hesten er litt lei, kan du bruke et leietau med kjetting, eller et hodelag. Om hesten er vanskelig å laste; få hjelp av en kyndig person!

Når hesten har gått på transporten stenger du bommen bak hesten, og lukker igjen baklemmen. Man skal aldri gå rett bakom baklemmen i tilfelle hesten kaster seg bakover, med tanke på at du kan bli klemt under lemmen. Når lemmen er stengt kan du binde fast hesten- ikke før. Knyt alltid hesten fast i ringene på siden i transporten, og ikke i bommen. Det gjør det lettere om hesten skulle klatre og sette seg fast over bommen. Før du reiser, kontroller nøye at både baklemmen og sidedøren er ordentlig lukket.

Under transporten

Det er bra om hesten har et høynett/høybag å spise ut av. Er det varmt, eller om reisen varer i flere timer, stopp annenhver time for å kontrollere at hesten har det bra. Pass på å tilby hesten vann.

Når dere er fremme, tenk på å parkere slik at du har god plass bak for å laste av hesten. Åpne sidedøren og kontroller hesten. Åpne så baklemmen, men før du åpner bommen bak, er det veldig viktig at du har løsnet knuten slik at hesten er fri, og eventuelt satt på et hodelag. Nå kan du åpne bommen og rygge hesten ut.

Det utstyret til selv bør tenke på å bruke til pålasting og avlasting, er hansker, gjerne hjelm og sikkerhetsvest. Unngå å ha sporer på skoene, da det er lett å hekte seg fast i noe om en situasjon skulle oppstå.

Hestelastebiler

Foruten vanlige hestehengere som du kobler på bilen, så finnes det mange hestelastebiler. Størrelsen på hestelastebilene varierer fra mindre biler du kan kjøre på B-førerkort, til store lastebiler som krever C-førerkort. Generelt reiser ofte hestene bedre i en lastebil enn en henger, da lastebilen har bedre fjæring, triller mer stabilt og plassen er større. Selv om du transporterer din hest i lastebil så bør du forberede og håndtere hesten på samme måte som om du skulle transportert den i en vanlig henger. Regler for transport av hest er den samme om du velger hestehenger/lastebil, se Jordbruksverket hjemmeside.

Pass på vekten!

Det er viktig at du har oversikt over hvilke vekter om gjelder, hva din bil kan dra og hvor mye din transport får lastes med, samt hvilke førekortbenevning som kreves, ellers kan det bli dyre bøter. Vekten som angis i hestetransportens vognkort stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. Det er opp til deg som sjåfør å passe på at du ikke laster for mye, alt skal medregnes, ikke bare hesten, men alt av utstyr og eventuelt fór skal også tas med.

Obs!

Glem ikke at hestens pass skal medfølge ved all transportering.

Vær nøye med rengjøringen av ditt utstyr. Da holder det lenger og det blir behageligere å bruke både for deg og hesten. Gjør det til en rutine at etter hver ride- og kjøretur tørkes utstyret rent, gjør man det til en vane tar det ikke lang tid.

Alt utstyr i lær, sal, hodelag, grime, beinbeskyttere, ridestøvler tørkes rene for smuss med en svamp som er fuktet med lærsåpe etter bruk. Ved behov smører du inn læret med lærbalsam eller olje, som både beskytter og bevarer læret. Bruk gjerne et saltrekk til din sal så holder den seg også ren fra støv. Alt lær har best av å bli oppbevart tørt og ikke på for varm plass. Tørk aldri fuktig lær ovenfor et varmeelement, for da tørker og sprekker læret sundt.

Beinbeskyttere i neopren eller kunstlær kan du med fordel spyle av etter bruk.

Schabrak og voilock bør børstes rene etter bruk og gis en mulighet til å tørke hvis de har blitt fuktige. Det er viktig at man holder schabraken/voilocken rene og vasker dem ofte – ellers er det lett for at hesten kan få knuter på ryggen under salen.

Smøreguide til hodelag

\\r\\n
• Begynn med å plukke hodelaget fra hverandre helt og holdent.
\\r\\n
• Bruk en lett fuktet svamp og lærsåpe, og gjør rent læret ordentlig. Tenk på å ikke bruke for mye vann. Hvis du bruker en glyserinsåpe bløter du i stedet såpen og lar svampen være tørr
\\r\\n
• La læret tørke
\\r\\n
• Smør inn læret med lærbalsam eller olje
\\r\\n
• Poler spennene og gjør ren kantene på alle hold.
\\r\\n
• Skyll og tørk bittet
\\r\\n
• Sett sammen hodelaget igjen.
\\r\\n
\\r\\n

Slik tar du vare på ditt utstyr

Vær nøye med rengjøringen av ditt utstyr. Da holder det lenger og det blir behageligere å bruke både for deg og hesten. Gjør det til en rutine at etter hver ride- og kjøretur tørkes utstyret rent, gjør man det til en vane tar det ikke lang tid.

Alt utstyr i lær, sal, hodelag, grime, beinbeskyttere, ridestøvler tørkes rene for smuss med en svamp som er fuktet med lærsåpe etter bruk. Ved behov smører du inn læret med lærbalsam eller olje, som både beskytter og bevarer læret. Bruk gjerne et saltrekk til din sal så holder den seg også ren fra støv. Alt lær har best av å bli oppbevart tørt og ikke på for varm plass. Tørk aldri fuktig lær ovenfor et varmeelement, for da tørker og sprekker læret sundt.

Beinbeskyttere i neopren eller kunstlær kan du med fordel spyle av etter bruk.

Schabrak og voilock bør børstes rene etter bruk og gis en mulighet til å tørke hvis de har blitt fuktige. Det er viktig at man holder schabraken/voilocken rene og vasker dem ofte – ellers er det lett for at hesten kan få knuter på ryggen under salen.

Smøreguide til hodelag

\\n
• Begynn med å plukke hodelaget fra hverandre helt og holdent.
\\n
• Bruk en lett fuktet svamp og lærsåpe, og gjør rent læret ordentlig. Tenk på å ikke bruke for mye vann. Hvis du bruker en glyserinsåpe bløter du i stedet såpen og lar svampen være tørr
\\n
• La læret tørke
\\n
• Smør inn læret med lærbalsam eller olje
\\n
• Poler spennene og gjør ren kantene på alle hold.
\\n
• Skyll og tørk bittet
\\n
• Sett sammen hodelaget igjen.
\\n

Dekken eller ikke?

Det er fullt mulig å ha hestene ute uten dekken også om vinteren hvis man venner dem til det og de er friske, har mat, mulighet til å røre på seg samt har vind- og regnbeskyttelse hvis de går på løsdrift døgnet rundt. Oppfylles ikke disse kriteringene, din hest kanskje blir skadet men trenger fortsatt å gå på løsdrift så kanskje du får regne med dekken hvis været blir alt for dårlig.

Holder du på og trener hesten så den blir svett kan det være bra å klippe den og bruke dekken. Det finnes ulike måter å klippe en hest på, klipper du den bare under halsen trenger du ikke å kompensere den klipte pelsen med noe dekken – men hvis du klipper hele eller store deler av hesten så bør du bruke dekken, både ute og inne.

Dekken som hesten har på seg i lengre tid, må passe i modell og størrelse, Hööks har mye å velge blant. Det er ikke godt for hesten hvis dekkenet er for stort eller dypt skåret så det sklir bak manken. En klippet hest er noe mer følsom mot gnag, så også dekken som ligger veldig bra kan forårsake gnag fremme på bogen. Da kan med fordel bruke en såkalt bogbeskytter.

Holdbarhet på dekken

Holdbarheten på tøyet angis i denier, D, desto høyere verdi desto bedre holdbarhet. Man bør også vite at det skiller seg også en del i materialet. Nylon er generelt mye sterkere og mer elastisk enn polyester hvilket kan innebære at et nylondekken med lavere denier kan ha samme holdbarhet som et polyesterdekken med høyere denier. Har man flere hester i en og samme paddock/havnehage kan det være bra å satse på et dekken av bra kvalitet med høy verdi, da tåler det også litt biting og krangling.

Hvis hesten henger seg opp eller tramper på dekkenet, så kan også det sterkeste dekkenet gå i stykker. Beste måten å reparere et utedekken, er å klippe bort eventuelle frynsete kanter og deretter lime fast en tøybit på undersiden samt eventuelt sy rundt hullet. Man bør dog sy så lite som mulig i vanntette tøy ettersom sømmene perforerer tøyet og kan forårsake lekkasje.

Slik velger du dekken og størrelse

Hvis du skal ha et dekken som skal brukes når hesten går ute, velger du et ute gangs dekken. Kombidekken kan brukes som stall-, transport – og svettedekken. Svettedekken brukes på fuktige hester (også under andre dekken).
Øvrige dekken brukes først og fremst som stall- og transportdekken.

Du velger størrelse etter hestens rygglengde, måles fra manken til halerot (se bilde).

Når du prøver dekken, tenk på at du legger et laken eller et tynt dekken underst, nærmest hesten. Har dekkenet blitt smussete eller annen måte ser brukt ut, kan vi ikke ta det imot i retur hvis det ikke skulle passe.

Slik måler du

Ulike type av dekken

Stalldekken

Stalldekken skal holde heten varm i stallen. Det er ikke et dekken som skal brukes ute i regn og ruskevær. Det er en fordel om utsiden av dekkenet er glatt, da det er mye lettere å holde dem rene. Innsiden av dekkenet kan være av nylon, bomull eller fleece. Det finnes ulike tykkelser på foret. Har du f.eks en helklipt hest og en kald stall, så trenger du et dekken som har mellom 300 og 500 g fylling for at hesten skal holde seg varm.

Svettedekken

Svettedekken skal transportere bort fukten fra hesten. Fleece- og ulldekken er ideelle til dette da fukten går gjennom og legger seg på utsiden av dekkenet. Disse dekkenene er også bra å bruke ved transport, da hesten holde seg tørr også om den skulle begynne å svette under transport.

Regndekken

Regndekken finnes både med og uten for. Når man velger et regndekken er det ikke bare viktig at det kan stå imot regn, men også at det kan slippe igjennom fukt innenfra. Da blir det ikke så tett at hesten blir fuktig under dekkenet.

Vinterdekken

Vinterdekken skal ha samme egenskaper som et regndekken, altså kunne holde ute væte samtidig at det skal \\\"puste\\\" så hesten holder seg varm og tørr. Foruten dette skal det ha et ordentlig for så det beskytter hesten mot kulden.

Innsektsdekken/sommerdekken

Innsektsdekken/sommerdekken beskytter hesten mot plagsomme insekter. Det finnes også dekken som har UV-beskyttelse, for dem som er følsomme mot solens stråler.

De fleste dekkenmodellene kan kompletteres med hals og mageplate ved behov.

Lendedekken

Lendedekken finnes i et par ulike modeller, enten med remmer som du spenner i salgjorden eller så er dekkenet skåret ut til salen og lukkes foran den. Lendedekken har til oppgave å holde hesten varm og tørr over krysset, kan brukes ved oppvarming og nedskritting eller gjennom hele ridningen. Dekkenene finnes i mange ulike materiale, alt fra fleece og ull til nylon med varmende fôr. Mange dekken er dessuten med reflekser, som er bra hvis man rir ute.

Slik impregnerer du dine dekken

Vask etter vaskeanvisningen og skyll ut alt vaskemiddel. La det tørke. Impregnere og la det tørke ca 12 timer. OBS! Dekkenet kan bli noe mørkere ved impregnering.

Hvis bløt snø ligger igjen på dekkenet kan også vanntette pustedekken bli fuktige. Ved langvarig regn trenger ofte vann inn ved hals og manke og dekkenet kjennes fuktig ved kantene. Slitte og vaskede dekken kan med tiden begynne å lekke. Bruk da impregnering for å få dem tette. Vask ikke utedekken for ofte. Børst bort skitten når dekkenet har tørket i stallen.

Dekken

Dekken eller ikke?

Det er fullt mulig å ha hestene ute uten dekken også om vinteren hvis man venner dem til det og de er friske, har mat, mulighet til å røre på seg samt har vind- og regnbeskyttelse hvis de går på løsdrift døgnet rundt. Oppfylles ikke disse kriteringene, din hest kanskje blir skadet men trenger fortsatt å gå på løsdrift så kanskje du får regne med dekken hvis været blir alt for dårlig.

Holder du på og trener hesten så den blir svett kan det være bra å klippe den og bruke dekken. Det finnes ulike måter å klippe en hest på, klipper du den bare under halsen trenger du ikke å kompensere den klipte pelsen med noe dekken – men hvis du klipper hele eller store deler av hesten så bør du bruke dekken, både ute og inne.

Dekken som hesten har på seg i lengre tid, må passe i modell og størrelse, Hööks har mye å velge blant. Det er ikke godt for hesten hvis dekkenet er for stort eller dypt skåret så det sklir bak manken. En klippet hest er noe mer følsom mot gnag, så også dekken som ligger veldig bra kan forårsake gnag fremme på bogen. Da kan med fordel bruke en såkalt bogbeskytter.

Holdbarhet på dekken

Holdbarheten på tøyet angis i denier, D, desto høyere verdi desto bedre holdbarhet. Man bør også vite at det skiller seg også en del i materialet. Nylon er generelt mye sterkere og mer elastisk enn polyester hvilket kan innebære at et nylondekken med lavere denier kan ha samme holdbarhet som et polyesterdekken med høyere denier. Har man flere hester i en og samme paddock/havnehage kan det være bra å satse på et dekken av bra kvalitet med høy verdi, da tåler det også litt biting og krangling.

Hvis hesten henger seg opp eller tramper på dekkenet, så kan også det sterkeste dekkenet gå i stykker. Beste måten å reparere et utedekken, er å klippe bort eventuelle frynsete kanter og deretter lime fast en tøybit på undersiden samt eventuelt sy rundt hullet. Man bør dog sy så lite som mulig i vanntette tøy ettersom sømmene perforerer tøyet og kan forårsake lekkasje.

Slik velger du dekken og størrelse

Hvis du skal ha et dekken som skal brukes når hesten går ute, velger du et ute gangs dekken. Kombidekken kan brukes som stall-, transport – og svettedekken. Svettedekken brukes på fuktige hester (også under andre dekken).
\\nØvrige dekken brukes først og fremst som stall- og transportdekken.

Du velger størrelse etter hestens rygglengde, måles fra manken til halerot (se bilde).

Når du prøver dekken, tenk på at du legger et laken eller et tynt dekken underst, nærmest hesten. Har dekkenet blitt smussete eller annen måte ser brukt ut, kan vi ikke ta det imot i retur hvis det ikke skulle passe.

Slik måler du

A/B-pony 105 cm

B/C-pony 115 cm

C/D-pony 125 cm

D-pony/Cob/Full 135 cm

Full 145 cm

X-Full 155 cm

XXFull 165 cm

Ulike type av dekken

Stalldekken

Stalldekken skal holde heten varm i stallen. Det er ikke et dekken som skal brukes ute i regn og ruskevær. Det er en fordel om utsiden av dekkenet er glatt, da det er mye lettere å holde dem rene. Innsiden av dekkenet kan være av nylon, bomull eller fleece. Det finnes ulike tykkelser på foret. Har du f.eks en helklipt hest og en kald stall, så trenger du et dekken som har mellom 300 og 500 g fylling for at hesten skal holde seg varm.

Svettedekken

Svettedekken skal transportere bort fukten fra hesten. Fleece- og ulldekken er ideelle til dette da fukten går gjennom og legger seg på utsiden av dekkenet. Disse dekkenene er også bra å bruke ved transport, da hesten holde seg tørr også om den skulle begynne å svette under transport.

Regndekken

Regndekken finnes både med og uten for. Når man velger et regndekken er det ikke bare viktig at det kan stå imot regn, men også at det kan slippe igjennom fukt innenfra. Da blir det ikke så tett at hesten blir fuktig under dekkenet.

Vinterdekken

Vinterdekken skal ha samme egenskaper som et regndekken, altså kunne holde ute væte samtidig at det skal \\\"puste\\\" så hesten holder seg varm og tørr. Foruten dette skal det ha et ordentlig for så det beskytter hesten mot kulden.

Innsektsdekken/sommerdekken

Innsektsdekken/sommerdekken beskytter hesten mot plagsomme insekter. Det finnes også dekken som har UV-beskyttelse, for dem som er følsomme mot solens stråler.

De fleste dekkenmodellene kan kompletteres med hals og mageplate ved behov.

Lendedekken

Lendedekken finnes i et par ulike modeller, enten med remmer som du spenner i salgjorden eller så er dekkenet skåret ut til salen og lukkes foran den. Lendedekken har til oppgave å holde hesten varm og tørr over krysset, kan brukes ved oppvarming og nedskritting eller gjennom hele ridningen. Dekkenene finnes i mange ulike materiale, alt fra fleece og ull til nylon med varmende fôr. Mange dekken er dessuten med reflekser, som er bra hvis man rir ute.

Slik impregnerer du dine dekken

Vask etter vaskeanvisningen og skyll ut alt vaskemiddel. La det tørke. Impregnere og la det tørke ca 12 timer. OBS! Dekkenet kan bli noe mørkere ved impregnering.

Hvis bløt snø ligger igjen på dekkenet kan også vanntette pustedekken bli fuktige. Ved langvarig regn trenger ofte vann inn ved hals og manke og dekkenet kjennes fuktig ved kantene. Slitte og vaskede dekken kan med tiden begynne å lekke. Bruk da impregnering for å få dem tette. Vask ikke utedekken for ofte. Børst bort skitten når dekkenet har tørket i stallen.

Hodelag finnes i mange forskjellige modeller. De er tilpasset etter gren og effekt. De fleste hodelag er tilvirket i lær, men det finnes også de som er tilvirket i syntetisk materiale.

Det finnes seks ulike størrelser på hodelag: minishetland, shetland, ponny, cob, full og x-full. III- og små II-ponnier kan oftest ha ponnistørrelsen, mens store II- og I-ponnier kan bruke cob. Det finnes også de ponniraser som er veldig nette rundt nesen men har en bred panne. Da kan du med fordel velge en mindre størrelse på hodelaget og kjøpe et pannebånd i større størrelse.

Fire vanligste nesereimene

De fire vanligste nesereimene til et klassisk engelsk hodelag er remontnesereim/hannoveransk nesereim, engelsk nesereim, aachennesereim, og kryssnesereim.

Remontnesereim

Remontnesereim har fått sitt navn etter militærets benevning på den unge hesten, remont. Den brukes fremfor alt på de unge hestene, da denne nesereimen spennes under bittet og klemmer på det viset ikke mot tennene som kan være litt ømme ved f.eks felling av tenner.

Denne nesereimen er ganske snill mot hesten, da den ikke behøver å spennes til hardt for å forhindre at hesten skal gape. Den fungerer også utmerket på den voksne hesten.

Engelsk nesereim

Engelsk nesereim sitter innenfor sidestykkene og ca to cm nedenfor kinnbeinet. Det er en enkel nesereim som finnes i både tynne og litt bredere utførelse. Denne nesereimen bør ikke spennes hardere enn at du får inn ca to fingre mellom neseryggen og nesereimen.

Har du en ung hest (under seks år) e det viktig at du er ekstra oppservant slik at ikke hesten får gnagsår på innsiden av nesereimen i samband med tannfelling.

Aachennesereim

Aachennesereim ligner engelsk nesereim, men har en ekstra reim du spenner nedenfor bittet for å hindre at hesten gaper.

Når du spenner denne nesereimen er det viktig å først spenne den øvre reimen, se engelsk nesereim, for siden å spenne den nedre for at den ikke skal dras nedover. Den sistnevnte forhindrer at hesten gaper.

Kryssnesereim

Kryssnesereim er bra til den litt heitere hesten. Kryssnesereim kan også være et bra valg til den unge hesten, da reimene ikke kan ligge mot og trykke mot tennene på samme måte som den engelske- og aachennesereimen kan.

Kryssnesereimen har to reimer som løper i kryss over nesereimen. Den øvre delen av reimene skal ligge en bit opp på ganasjen og den andre akkurat under bittet.

I det siste har det kommet en del nye modeller som i grunn bygger på noen av disse fire men har litt ekstra detaljer.

Slik stiller du inn ditt hodelag.

Pannebåndet skal ligge flatt ved pannen. Det får ikke være for kort slik at det \\\"drar\\\" og klyper hesten bak ørene. Du skal alltid kunne få en håndsbredde mellom hakestykke og siden av hestens ganasj, dette for ikke å hindre hestens åndedrett. Aachen/engelsk nesereim skal sitte ca to cm nedenfor hestens kinnbein for å unngå gnagsår. Den får heller ikke sitte for lavt da den kan forårsake at hesten klypes mellom bitt og nesereim. Du skal kunne få inn to fingre under nesereimen.

Bittløst hodelag

Det finnes også bittløse hodelag hvor det som ligner en vanlig nesereim har reimer som du fester tøylene i. Disse løper i kryss under haken/ganasjen. Når du tar tak i tøylen, så blir det et trykk på motsatt sides sidestykke og på den måte kan du styre hesten da den flytter seg unna trykket.

Sidepull

Sidepull er et hodelag uten bitt, som påvirker hesten via trykk over neseryggen samt trykk på sidene. Det er lettere å stille hesten med dette i forhold til hackamore.

Kandar

Kandar er et hodelag som først og fremst brukes innen dressur. Det består av doble sidestykker slik at du kan feste en kandarstang og ett bridonbitt. Nesereimen er oftest i den engelske modellen. Du har boble tøyler til dette hodelaget.

Valg av tøyler

Valg av tøyler er oftest en smak sak. Det finnes tøyler helt i lær, med og uten stoppere, flettede og slette. Det finnes også lærtøyler som har en del i gummi for å gi et så godt grep som mulig. Den vanligste er nok webbtøyle med stoppere. Når du velger tøyler – prøv å holde og sammenlign med mange, så finner du den som passer din hånd best. Skal du trene sprang eller ute i terrenget er en tøyle med bra grep, gummitøyler eller en med stoppere å foretrekke. Hvis du rir dressur kanskje du vil ha slett lærtøyle eller en med veldig små stoppere.

Pannebånd

Pannebåndet er hodelagets smykke. Her finnes det mye å velge blant, alt fra helt slette diskrete pannebånd til riktig utsmykket med både perler og bling-bling. Det som er viktig å tenke på er at pannebåndet ikke er for kort så det drar nakke- og sidestykkene fremover og på den måten kan forårsake ubehag og gnagsår eller trykk mot hestens ører.

Island

Hodelag til islandshester består oftest av nakke-, sidestykke og nesereim. Mange velger bort pannebånd og islandshodelag savner ofte også hakereim. Nesereimene er ofte remontmodell, men det kommer også mer og mer aachennesereim også til islandshester. Tøylene festes ofte i bittet via en karabinkrok.

Western

Westernhodelag er ofte utsmykket og savner oftest nesereim. Har man derimot en sidepull har man ingen bitt uten man styrer og fører hesten via trykk på neseryggen og siden av haken.

Slik fungerer hodelaget

Hodelag finnes i mange forskjellige modeller. De er tilpasset etter gren og effekt. De fleste hodelag er tilvirket i lær, men det finnes også de som er tilvirket i syntetisk materiale.

Det finnes seks ulike størrelser på hodelag: minishetland, shetland, ponny, cob, full og x-full. III- og små II-ponnier kan oftest ha ponnistørrelsen, mens store II- og I-ponnier kan bruke cob. Det finnes også de ponniraser som er veldig nette rundt nesen men har en bred panne. Da kan du med fordel velge en mindre størrelse på hodelaget og kjøpe et pannebånd i større størrelse.

Fire vanligste nesereimene

De fire vanligste nesereimene til et klassisk engelsk hodelag er remontnesereim/hannoveransk nesereim, engelsk nesereim, aachennesereim, og kryssnesereim.

Remontnesereim

Remontnesereim har fått sitt navn etter militærets benevning på den unge hesten, remont. Den brukes fremfor alt på de unge hestene, da denne nesereimen spennes under bittet og klemmer på det viset ikke mot tennene som kan være litt ømme ved f.eks felling av tenner.

Denne nesereimen er ganske snill mot hesten, da den ikke behøver å spennes til hardt for å forhindre at hesten skal gape. Den fungerer også utmerket på den voksne hesten.

Engelsk nesereim

Engelsk nesereim sitter innenfor sidestykkene og ca to cm nedenfor kinnbeinet. Det er en enkel nesereim som finnes i både tynne og litt bredere utførelse. Denne nesereimen bør ikke spennes hardere enn at du får inn ca to fingre mellom neseryggen og nesereimen.

Har du en ung hest (under seks år) e det viktig at du er ekstra oppservant slik at ikke hesten får gnagsår på innsiden av nesereimen i samband med tannfelling.

Aachennesereim

Aachennesereim ligner engelsk nesereim, men har en ekstra reim du spenner nedenfor bittet for å hindre at hesten gaper.

Når du spenner denne nesereimen er det viktig å først spenne den øvre reimen, se engelsk nesereim, for siden å spenne den nedre for at den ikke skal dras nedover. Den sistnevnte forhindrer at hesten gaper.

Kryssnesereim

Kryssnesereim er bra til den litt heitere hesten. Kryssnesereim kan også være et bra valg til den unge hesten, da reimene ikke kan ligge mot og trykke mot tennene på samme måte som den engelske- og aachennesereimen kan.

Kryssnesereimen har to reimer som løper i kryss over nesereimen. Den øvre delen av reimene skal ligge en bit opp på ganasjen og den andre akkurat under bittet.

I det siste har det kommet en del nye modeller som i grunn bygger på noen av disse fire men har litt ekstra detaljer.

Slik stiller du inn ditt hodelag.

Pannebåndet skal ligge flatt ved pannen. Det får ikke være for kort slik at det \\\"drar\\\" og klyper hesten bak ørene. Du skal alltid kunne få en håndsbredde mellom hakestykke og siden av hestens ganasj, dette for ikke å hindre hestens åndedrett. Aachen/engelsk nesereim skal sitte ca to cm nedenfor hestens kinnbein for å unngå gnagsår. Den får heller ikke sitte for lavt da den kan forårsake at hesten klypes mellom bitt og nesereim. Du skal kunne få inn to fingre under nesereimen.

Bittløst hodelag

Det finnes også bittløse hodelag hvor det som ligner en vanlig nesereim har reimer som du fester tøylene i. Disse løper i kryss under haken/ganasjen. Når du tar tak i tøylen, så blir det et trykk på motsatt sides sidestykke og på den måte kan du styre hesten da den flytter seg unna trykket.

Sidepull

Sidepull er et hodelag uten bitt, som påvirker hesten via trykk over neseryggen samt trykk på sidene. Det er lettere å stille hesten med dette i forhold til hackamore.

Kandar

Kandar er et hodelag som først og fremst brukes innen dressur. Det består av doble sidestykker slik at du kan feste en kandarstang og ett bridonbitt. Nesereimen er oftest i den engelske modellen. Du har boble tøyler til dette hodelaget.

Valg av tøyler

Valg av tøyler er oftest en smak sak. Det finnes tøyler helt i lær, med og uten stoppere, flettede og slette. Det finnes også lærtøyler som har en del i gummi for å gi et så godt grep som mulig. Den vanligste er nok webbtøyle med stoppere. Når du velger tøyler – prøv å holde og sammenlign med mange, så finner du den som passer din hånd best. Skal du trene sprang eller ute i terrenget er en tøyle med bra grep, gummitøyler eller en med stoppere å foretrekke. Hvis du rir dressur kanskje du vil ha slett lærtøyle eller en med veldig små stoppere.

Pannebånd

Pannebåndet er hodelagets smykke. Her finnes det mye å velge blant, alt fra helt slette diskrete pannebånd til riktig utsmykket med både perler og bling-bling. Det som er viktig å tenke på er at pannebåndet ikke er for kort så det drar nakke- og sidestykkene fremover og på den måten kan forårsake ubehag og gnagsår eller trykk mot hestens ører.

Island

Hodelag til islandshester består oftest av nakke-, sidestykke og nesereim. Mange velger bort pannebånd og islandshodelag savner ofte også hakereim. Nesereimene er ofte remontmodell, men det kommer også mer og mer aachennesereim også til islandshester. Tøylene festes ofte i bittet via en karabinkrok.

Western

Westernhodelag er ofte utsmykket og savner oftest nesereim. Har man derimot en sidepull har man ingen bitt uten man styrer og fører hesten via trykk på neseryggen og siden av haken.

Bitt finnes i en mengde ulike varianter og det å finne rett er ikke alltid så enkelt. Det gjelder å prøve seg frem til du finner det som passer deg og din hest.

Man bør generelt streve etter å bruke det mildeste bittet man kan. Jo slettere et bitt er jo mildere bruker det å være. Ett delt trinsebitt anses ofte som det mildeste bittet ettersom hesten kan unnvike effekten gjennom å trykke bittet oppover med tungen. De fleste bitt er laget i metall, men det finnes bitt hvor selve munndelen er i gummi eller lær. Disse bitt passer vanligvis til hester som er litt mer følsomme. Husk at til syvende og sist er det hånden som holder i tøylen som avgjør hvor skarpt et bitt er!

Rett størrelse på bittet

Det er viktig at du tilpasser bittet slik at du finner riktig størrelse som passer akkurat din hest. Hestens munn er ikke tilpasset for et bitt, så tenk på å velge et bitt som ikke er for tykt og heller ikke for tungt, da det kan lede til belastningsskader i munnen.

Selv om bittet ikke skal være for tungt så er de massive bittene å foretrekke fremfor de hule. Et massivt bitt er litt tyngre og stødigere i munnen til hestene, mens et hult bitt kan oppfattes som for lett og bli utydeligere ettersom det er i mer bevegelse i munnen.

Ulike grupper bitt

Trinsebitt, muffebitt og d-ringsbitt

Uleddede trinsebitt ligger stødig og gir ikke så lett skader i munnen. Visse hester kan oppleves å bli fremtunge med disse bittene.

Todelte trinsebitt er et av de vanligste bittene, det er viktig at bittet ikke er for langt da det kan trykke hesten i gommen.

Tredelte trinsebitt. Riktig tilpasset ligger disse bittene bra i hestens munn, noe kan oppleve at dette er et litt sterkere bitt. Også her er det viktig at det ikke er for langt for å unngå trykkskader.

Alle disse modellene finnes med både faste og løse ringer. De med faste ringer, muffebitt, fordeler trykket veldig bra og risikoen for trykkskader minsker.

\\\"Heis\\\"bitt

Her forflyttes munndelen opp eller ned ved tøyletak, samtidig som hestens nakke påvirkes.

Pessoabitt

Pessoabitt finnes i to- og tredelte varianter, samt med to eller tre ringer. Jo lenger ned man
fester tøylene, jo skarpere effekt får du. Disse bittene kan også brukes med en delta. Brukes med en viss forsiktighet og kun av erfarne ryttere.

Gagbitt

Gagbitt har spesielle sidestykker som løper igjennom bittringene og det er disse som man siden fester tøylene i. Man kan bruke to tøyler til gagbittet.

Hevstangbitt

Disse bittene blir skarpere jo lenger stenger bittet har, og jo lenger ned tøylene festes. Her brukes også hakekjede. Den skal spennes så hardt at stengene på bittet kan røre seg ca 30 grader fra munnviken.

Pelhambitt

Pelhambitt finnes som udelt, todelt og tredelt. Stengene på disse bittene er ikke så lange, det er et forholdsvis mildt stangbitt. Dette bittet bør brukes med hakekjede, skumreim og to tøyler (eventuelt med delta og én tøyle).

Kimblewickbitt

Kimblewickbitt finnes både med udelt og delt munnstykke. Det har relativt korte stenger. Bittet skal brukes med hakekjede, men ris med en tøyle (her trenger man ingen delta). Du kan selv velge hvor du vil plassere tøylene; i den store ringen eller i noen av de små.

Kandar

Når man rir på kandar så har man to bitt; et bridonbitt (to- eller tredelt trinsebitt med små ringer) og et stangbitt med eller uten tungefrihet. Tungefrihet er buen på munnstykket til bittet, som finnes i ulike størrelser. Jo større tungefrihet desto skarpere bitt. Til stangen brukes hakekjede og gjerne skumreim. Til denne type bisling brukes to tøyler, en for bridonen og en for stangen.

Hackamore

Hackamore påvirker hesten via trykk over neseryggen. For å la hestens munn hvile fra bittets belastning, er en hackamore en god løsning. Hackamore kan med fordel brukes om hesten har fått et sår i munnen eller er øm for eksempel på grunn av tannfelling. Det som er viktig å huske på er at en hackamore gir et kratig trykk over hestens nese, så det bør anvendes med forsiktighet.

Det finnes og kombinasjonsbitt som både har et vanlig bitt og en hackamore, også her er det viktig at man er erfaren og bruker bittet med forsiktighet.

Bitt

Bitt finnes i en mengde ulike varianter og det å finne rett er ikke alltid så enkelt. Det gjelder å prøve seg frem til du finner det som passer deg og din hest.

Man bør generelt streve etter å bruke det mildeste bittet man kan. Jo slettere et bitt er jo mildere bruker det å være. Ett delt trinsebitt anses ofte som det mildeste bittet ettersom hesten kan unnvike effekten gjennom å trykke bittet oppover med tungen. 

De fleste bitt er laget i metall, men det finnes bitt hvor selve munndelen er i gummi eller lær. Disse bitt passer vanligvis til hester som er litt mer følsomme. Husk at til syvende og sist er det hånden som holder i tøylen som avgjør hvor skarpt et bitt er!

Rett størrelse på bittet

Det er viktig at du tilpasser bittet slik at du finner riktig størrelse som passer akkurat din hest. Hestens munn er ikke tilpasset for et bitt, så tenk på å velge et bitt som ikke er for tykt og heller ikke for tungt, da det kan lede til belastningsskader i munnen.

Selv om bittet ikke skal være for tungt så er de massive bittene å foretrekke fremfor de hule. Et massivt bitt er litt tyngre og stødigere i munnen til hestene, mens et hult bitt kan oppfattes som for lett og bli utydeligere ettersom det er i mer bevegelse i munnen.

Ulike grupper bitt

Trinsebitt, muffebitt og d-ringsbitt

\\n
• Uleddede trinsebitt ligger stødig og gir ikke så lett skader i munnen. Visse hester kan oppleves å bli fremtunge med disse bittene.
\\n
• Todelte trinsebitt er et av de vanligste bittene, det er viktig at bittet ikke er for langt da det kan trykke hesten i gommen.
\\n
• Tredelte trinsebitt. Riktig tilpasset ligger disse bittene bra i hestens munn, noe kan oppleve at dette er et litt sterkere bitt. Også her er det viktig at det ikke er for langt for å unngå trykkskader.
\\n

Alle disse modellene finnes med både faste og løse ringer. De med faste ringer, muffebitt, fordeler trykket veldig bra og risikoen for trykkskader minsker.

\\\"Heis\\\"bitt

Her forflyttes munndelen opp eller ned ved tøyletak, samtidig som hestens nakke påvirkes.

Pessoabitt

Pessoabitt finnes i to- og tredelte varianter, samt med to eller tre ringer. Jo lenger ned man
\\nfester tøylene, jo skarpere effekt får du. Disse bittene kan også brukes med en delta. Brukes med en viss forsiktighet og kun av erfarne ryttere.

Gagbitt

Gagbitt har spesielle sidestykker som løper igjennom bittringene og det er disse som man siden fester tøylene i. Man kan bruke to tøyler til gagbittet.

Hevstangbitt

Disse bittene blir skarpere jo lenger stenger bittet har, og jo lenger ned tøylene festes. Her brukes også hakekjede. Den skal spennes så hardt at stengene på bittet kan røre seg ca 30 grader fra munnviken.

Pelhambitt

Pelhambitt finnes som udelt, todelt og tredelt. Stengene på disse bittene er ikke så lange, det er et forholdsvis mildt stangbitt. Dette bittet bør brukes med hakekjede, skumreim og to tøyler (eventuelt med delta og én tøyle).

Kimblewickbitt

Kimblewickbitt finnes både med udelt og delt munnstykke. Det har relativt korte stenger. Bittet skal brukes med hakekjede, men ris med en tøyle (her trenger man ingen delta). Du kan selv velge hvor du vil plassere tøylene; i den store ringen eller i noen av de små.

Kandar

Når man rir på kandar så har man to bitt; et bridonbitt (to- eller tredelt trinsebitt med små ringer) og et stangbitt med eller uten tungefrihet. Tungefrihet er buen på munnstykket til bittet, som finnes i ulike størrelser. Jo større tungefrihet desto skarpere bitt. Til stangen brukes hakekjede og gjerne skumreim. Til denne type bisling brukes to tøyler, en for bridonen og en for stangen.

Hackamore

Hackamore påvirker hesten via trykk over neseryggen. For å la hestens munn hvile fra bittets belastning, er en hackamore en god løsning. Hackamore kan med fordel brukes om hesten har fått et sår i munnen eller er øm for eksempel på grunn av tannfelling. Det som er viktig å huske på er at en hackamore gir et kratig trykk over hestens nese, så det bør anvendes med forsiktighet.

Det finnes og kombinasjonsbitt som både har et vanlig bitt og en hackamore, også her er det viktig at man er erfaren og bruker bittet med forsiktighet.

Salen er en rytterens fremste arbeidsverktøy. Saler finnes i mange ulike modeller for ulike bruksområder.

Salen skal hjelpe rytteren å få en bra posisjon på hestens rygg slik at rytteren kan påvirke hesten korrekt med sine hjelpere (vekt, sete og sjenkel). Salen skal også fordele tyngden på rytteren på en effektiv måte, slik at hesten kan beholde sin naturlige balanse.

Salen kan være oppbygd på ulike måter, selve kjernen i salen – bommen – kan være av tre, stålforsterket eller av glassfiber. Stoppingen kan bestå av ull, skumgummimateriale eller luft. Yttermaterialet er enten av lær eller et syntetisk materiale. Det finnes også bomløse saler.. Avhengig av hvilken gren man utøver mest og er interessert i finnes det saler som er tilpasset etter det.

Sprangsalen

Brukes fremfor alt ved sprangridning, men også ved terrengritt. Salen har en ganske kort og fremskåret salkappe for å gi bra støtte til rytterens kne. Det finnes mange ulike modeller av sprangsaler. En del er flatere i setet, andre dypere. Det finnes de som har klosser som gir støtte til kne og legg, visse klosser er også flyttbare slik at du kan tilpasse de akkurat til deg.

Dressursalen

Dressursalen har lange, rette kapper og ofte et dypere sete for at dressurrytteren kan komme ordentlig ned i salen og enkelt kunne påvirke hesten med setet. Også dressursalen er som oftest utstyrt med klosser for å gi rytterens sjenkel bra støtte.

Allroundsalen

Allroundsalen er akkurat slik som det lyder, en sal som passer litt av begge deler. Du kan både ri dressur og hoppe i den, og salen er bygget for å passe blandet ridning.

Islandshestsalen

Salen er tilpasset etter islandshestens anatomi, som blant annet innebærer at den ikke får ha for langt sete ettersom islandshesten ofte har en nokså kort rygg. Salen minner om en dressursal med relativt lange og rette kapper.

Westernsalen

Det finnes ulike modeller westernsaler som er tilpasset de ulike grenene innenfor westernridning, slik som trail, reining og cutting.

Det finnes også spesielle saler til galopp, monté, damesal, barokkridning og handicapridning.

Tilbehør

Salgjorder anvendes for å spenne fast salen. De finnes i flere utførelser og materialer. I den senere tid har det kommet flere gjorder som er utformet for å fordele trykket mot hestens brystbein på best mulig måte. De fleste gjorder er utstyrt med strikk for at ikke gjorden skal bli stum, og kunne følge hestens bevegelser.

Stigbøylereimer velges med fordel i samme materiale som salen; altså lær til lærsal, og syntetiske til syntetsal.

Stigbøyler finnes i rustfritt stål, jern, aluminium, tre og plast. Mange stigbøyler er utformet for å være så sikre som mulig, slik at risikoen for at foten skal sette seg fast i stigbøylen ved et eventuelt fall, minsker. Visse stigbøyler er og tilpasset til de ulike grenene, vanligst ved sprang.

Voilocker og sjabraker er det tøy- eller skinnstykket som man legger under salen, nærmest hestens rygg. Dens fremste oppgave er å beskytte salen fra hestens svette og støv, men det finnes også de som hjelper til med å fordele trykket fra salen. En voilock er skåret ut etter salens form, det finnes allround- og dressurmodeller. En sjabrak har en mer rektangulær form, også her finnes det allround- og dressurmodeller.

Voilocker og sjabraker finnes som oftest i to størrelser; ponni og full. Har du en sal som er 16\\\" eller større bør du velge størrelsen full selv om salen ligger på en ponni. Islandshestsalene kan brukes med voilocker og sjabraker i dressurmodell. Under westensalene har man en westernfilt eller pad.

Spara

Saler i mange varianter

Salen er en rytterens fremste arbeidsverktøy. Saler finnes i mange ulike modeller for ulike bruksområder.

Salen skal hjelpe rytteren å få en bra posisjon på hestens rygg slik at rytteren kan påvirke hesten korrekt med sine hjelpere (vekt, sete og sjenkel). Salen skal også fordele tyngden på rytteren på en effektiv måte, slik at hesten kan beholde sin naturlige balanse.

Salen kan være oppbygd på ulike måter, selve kjernen i salen – bommen – kan være av tre, stålforsterket eller av glassfiber. Stoppingen kan bestå av ull, skumgummimateriale eller luft. Yttermaterialet er enten av lær eller et syntetisk materiale. Det finnes også bomløse saler.. Avhengig av hvilken gren man utøver mest og er interessert i finnes det saler som er tilpasset etter det.

Sprangsalen

Brukes fremfor alt ved sprangridning, men også ved terrengritt. Salen har en ganske kort og fremskåret salkappe for å gi bra støtte til rytterens kne. Det finnes mange ulike modeller av sprangsaler. En del er flatere i setet, andre dypere. Det finnes de som har klosser som gir støtte til kne og legg, visse klosser er også flyttbare slik at du kan tilpasse de akkurat til deg.

Dressursalen

Dressursalen har lange, rette kapper og ofte et dypere sete for at dressurrytteren kan komme ordentlig ned i salen og enkelt kunne påvirke hesten med setet. Også dressursalen er som oftest utstyrt med klosser for å gi rytterens sjenkel bra støtte.

Allroundsalen

Allroundsalen er akkurat slik som det lyder, en sal som passer litt av begge deler. Du kan både ri dressur og hoppe i den, og salen er bygget for å passe blandet ridning.

Islandshestsalen

Salen er tilpasset etter islandshestens anatomi, som blant annet innebærer at den ikke får ha for langt sete ettersom islandshesten ofte har en nokså kort rygg. Salen minner om en dressursal med relativt lange og rette kapper.

Westernsalen

Det finnes ulike modeller westernsaler som er tilpasset de ulike grenene innenfor westernridning, slik som trail, reining og cutting.

Det finnes også spesielle saler til galopp, monté, damesal, barokkridning og handicapridning.

Tilbehør

Salgjorder anvendes for å spenne fast salen. De finnes i flere utførelser og materialer. I den senere tid har det kommet flere gjorder som er utformet for å fordele trykket mot hestens brystbein på best mulig måte. De fleste gjorder er utstyrt med strikk for at ikke gjorden skal bli stum, og kunne følge hestens bevegelser.

Stigbøylereimer velges med fordel i samme materiale som salen; altså lær til lærsal, og syntetiske til syntetsal.

Stigbøyler finnes i rustfritt stål, jern, aluminium, tre og plast. Mange stigbøyler er utformet for å være så sikre som mulig, slik at risikoen for at foten skal sette seg fast i stigbøylen ved et eventuelt fall, minsker. Visse stigbøyler er og tilpasset til de ulike grenene, vanligst ved sprang.

Voilocker og sjabraker er det tøy- eller skinnstykket som man legger under salen, nærmest hestens rygg. Dens fremste oppgave er å beskytte salen fra hestens svette og støv, men det finnes også de som hjelper til med å fordele trykket fra salen. En voilock er skåret ut etter salens form, det finnes allround- og dressurmodeller. En sjabrak har en mer rektangulær form, også her finnes det allround- og dressurmodeller.

Voilocker og sjabraker finnes som oftest i to størrelser; ponni og full. Har du en sal som er 16\\\" eller større bør du velge størrelsen full selv om salen ligger på en ponni. Islandshestsalene kan brukes med voilocker og sjabraker i dressurmodell. Under westensalene har man en westernfilt eller pad.

Det å anvende reflekser er en veldig billig forsikring. Allerede i skumring så minsker sjansen for å oppdage gående/ridende som ikke har reflekser.

I mørket oppfattes du av bilførerne først på 20-30 meters avstand. Bærer du reflekser øker avstanden til 100-125 meter. Det kan være forskjellen mellom liv og død. Tenk også på at om vegbanen er våt eller om det regner eller snør, så syns du enda dårligere.
Det finnes ingen lov som sier at du må ha reflekser på deg eller hesten når man er ute og rir. Om du kjører skal det finnes en lykt med hvitt lys forover og rødt lys bakover, samt oransje reflekser på sidene og to røde reflekser bak.

Tester har vist at lavt plasserte reflekser som er i bevegelse oppfattes best. Beste stedet å plassere reflekser er altså på hestens bein, men jo flere reflekser man har, jo bedre. Glem ikke deg selv, rytter/kusk bør også ha reflekser på seg. Jo større refleksområde desto bedre syns man!

Forslag på reflekser ved ridning i trafikk

\\r\\n
• Beinreflekser, minst to, men aller helst fire - syns fra alle kanter.
\\r\\n
• Ridedekken med reflekser - syns bra både bakfra og fra siden.
\\r\\n
• Refleksbryste – syns bra både forfra og fra siden.
\\r\\n
• Rytteren bør minst ha refleksvest på seg, og gjerne hodelykt.
\\r\\n

Viktig å tenke på er at levetiden på en refleks er ca 3 år. Utsettes refleksen for slitasje, for eksempel sand og grus, forkortes levetiden. Du kan teste om refleksene fungerer gjennom å henge opp refleksen sammen med en ny refleks i et mørkt rom, og lyse på refleksene med en lommelykt på ca fire meters avstand. Er den gamle reflekser merkbart dårligere enn den nye er det på tide å bytte den ut.

Reflekser

Det å anvende reflekser er en veldig billig forsikring. Allerede i skumring så minsker sjansen for å oppdage gående/ridende som ikke har reflekser.

I mørket oppfattes du av bilførerne først på 20-30 meters avstand. Bærer du reflekser øker avstanden til 100-125 meter. Det kan være forskjellen mellom liv og død. Tenk også på at om vegbanen er våt eller om det regner eller snør, så syns du enda dårligere.

\\nDet finnes ingen lov som sier at du må ha reflekser på deg eller hesten når man er ute og rir. Om du kjører skal det finnes en lykt med hvitt lys forover og rødt lys bakover, samt oransje reflekser på sidene og to røde reflekser bak.

Tester har vist at lavt plasserte reflekser som er i bevegelse oppfattes best. Beste stedet å plassere reflekser er altså på hestens bein, men jo flere reflekser man har, jo bedre. Glem ikke deg selv, rytter/kusk bør også ha reflekser på seg. Jo større refleksområde desto bedre syns man!

Forslag på reflekser ved ridning i trafikk

\\n
• Beinreflekser, minst to, men aller helst fire - syns fra alle kanter.
\\n
• Ridedekken med reflekser - syns bra både bakfra og fra siden.
\\n
• Refleksbryste – syns bra både forfra og fra siden.
\\n
• Rytteren bør minst ha refleksvest på seg, og gjerne hodelykt.
\\n

Viktig å tenke på er at levetiden på en refleks er ca 3 år. Utsettes refleksen for slitasje, for eksempel sand og grus, forkortes levetiden. Du kan teste om refleksene fungerer gjennom å henge opp refleksen sammen med en ny refleks i et mørkt rom, og lyse på refleksene med en lommelykt på ca fire meters avstand. Er den gamle reflekser merkbart dårligere enn den nye er det på tide å bytte den ut.

Iblant trenger vi litt ekstra hjelp og da kan en og annen hjelpetøyle komme vel til pass. Det er viktig ved bruk av hjelpetøyler at man får hjelp av en kyndig person.

Ved feil bruk kan hjelpetøyler gi mer skade enn nytte. Tenk også på at en hjelpetøyle oftest skal ses som et tilfeldig hjelpemiddel for å komme videre i utdannelsen, og ikke som en permanent del av utstyret. De fleste hjelpetøyler har til oppgave å få hesten til å senke nakken, høye ryggen og trampe under seg med bakbeina. Når hesten går i rett form skal hjelpetøylen slutte å innvirke. Derfor e det viktig at hjelpetøylen ikke er for kort og/eller for hardt spent.

Martingal

Martingal med løpende ringer brukes av hester som slår opp eller går veldig høyt med hodet. Det finnes noen enkle martingaler og det finnes de som kombineres med en brøste eller fortøy. Brøste eller fortøy hindrer at salen sklir bakover, som den kan gjøre på enkelte hester.

Når du skal begynne å tilpasse martingalen fester du den i salgjorden mellom frambeina og strekker opp ringene så de kommer ca i høyde med hestens hoftekul – det er kun en retningssnor og kan skille seg fra hest til hest. Når du siden sitter på hesten og har korte tøyler så skal det gå en rett linje fra din hånd til hestens munn, da er det rett lengde på martingalen. Ellers får du justere lengden slik at linjen blir rett. Det er viktig at tøylene har stoppere, som skal være plassert mellom bittringen og martingalringen. Dette for å hindre at martingalringen glir fram og fester seg i tøylespennen, som i sin tur kan lede til at hesten går overende.

Glidetøyler

Glidetøyler brukes ved ridning og er en hjelpetøyle som skal brukes med stor forsiktighet. Ved riktig bruk hjelper den hesten til å komme i rett from. Man fester den oftest i salgjorden mellom hestens frambein, men man kan også feste den på sidene nedenfor salen. Siden løper den gjennom bittringene til hånden. Man har samme tøylefatning som når man rir med kandar (doble tøyler).

Strikk/halsforlenger

Strikk kan brukes ved både ridning og longering. Den er elastisk og enklere å bruke enn glidetøyler. Den kan enten festes i salgjorden mellom frambeina eller på siden av hesten. Det er viktig at man ikke spenner den for hardt og den skal slutte å virke når hesten går i rett form.

Thidemanntøyle

Thidemanntøyle fungerer nesten som en glidetøyle, men med en tøyle. Den sitter nesten som martingalen. Siden løper to tøyler gjennom bittringene og så fester man dem med kroker i ringene på de spesielle tøylene som følger med.

Gogue

Gogue kan brukes ved både ridning og longering. Den påvirker hestens nakke gjennom trykk så at hesten søker seg fremover-nedover. Du fester gougen i gjorden mellom hestens frambein. Siden drar du linene gjennom ringene på det spesielle nakkestykket, som du fester på hodelaget, ned gjennom bittringene og tilbake til reimen som sitter festet i gjorden.

Chambon

Chambon brukes ved longering. Den påvirker hesten på samme måte som goguen, dvs trykket på nakken får hesten til å søke fremover-nedover. Chambonen festes i gjorden mellom hestens frambein. Siden løper linene opp gjennom ringene på det spesielle nakkestykket, som du fester på hodelaget, og festes siden i bittringene.

Innspenningstøyler

Innspenningstøyler brukes i flere varianter. Den vanligste er at man bruker dem ved longering. I begynnelsen av treningstimen kan du bruke dem litt løsere/for siden å korte dem litt. Det er veldig viktig at de er like lange.

Gresstøyler

Gresstøyler er et bra hjelpemiddel, fremfor alt til glupske eller rampete ponnier som gjerne drar ned hodet og på den måten prøver å bli kvitt sine ryttere. Tøylen festes i salen og løper siden gjennom ringene på det spesielle nakkestykket, som festes i hodelaget, og ned til bittringene. 

Hjelpetøyler

Iblant trenger vi litt ekstra hjelp og da kan en og annen hjelpetøyle komme vel til pass. Det er viktig ved bruk av hjelpetøyler at man får hjelp av en kyndig person.

Ved feil bruk kan hjelpetøyler gi mer skade enn nytte. Tenk også på at en hjelpetøyle oftest skal ses som et tilfeldig hjelpemiddel for å komme videre i utdannelsen, og ikke som en permanent del av utstyret. De fleste hjelpetøyler har til oppgave å få hesten til å senke nakken, høye ryggen og trampe under seg med bakbeina. Når hesten går i rett form skal hjelpetøylen slutte å innvirke. Derfor e det viktig at hjelpetøylen ikke er for kort og/eller for hardt spent.

Martingal

Martingal med løpende ringer brukes av hester som slår opp eller går veldig høyt med hodet. Det finnes noen enkle martingaler og det finnes de som kombineres med en brøste eller fortøy. Brøste eller fortøy hindrer at salen sklir bakover, som den kan gjøre på enkelte hester.

Når du skal begynne å tilpasse martingalen fester du den i salgjorden mellom frambeina og strekker opp ringene så de kommer ca i høyde med hestens hoftekul – det er kun en retningssnor og kan skille seg fra hest til hest. Når du siden sitter på hesten og har korte tøyler så skal det gå en rett linje fra din hånd til hestens munn, da er det rett lengde på martingalen. Ellers får du justere lengden slik at linjen blir rett. Det er viktig at tøylene har stoppere, som skal være plassert mellom bittringen og martingalringen. Dette for å hindre at martingalringen glir fram og fester seg i tøylespennen, som i sin tur kan lede til at hesten går overende.

Glidetøyler

Glidetøyler brukes ved ridning og er en hjelpetøyle som skal brukes med stor forsiktighet. Ved riktig bruk hjelper den hesten til å komme i rett from. Man fester den oftest i salgjorden mellom hestens frambein, men man kan også feste den på sidene nedenfor salen. Siden løper den gjennom bittringene til hånden. Man har samme tøylefatning som når man rir med kandar (doble tøyler).

Strikk/halsforlenger

Strikk kan brukes ved både ridning og longering. Den er elastisk og enklere å bruke enn glidetøyler. Den kan enten festes i salgjorden mellom frambeina eller på siden av hesten. Det er viktig at man ikke spenner den for hardt og den skal slutte å virke når hesten går i rett form.

Thidemanntøyle

Thidemanntøyle fungerer nesten som en glidetøyle, men med en tøyle. Den sitter nesten som martingalen. Siden løper to tøyler gjennom bittringene og så fester man dem med kroker i ringene på de spesielle tøylene som følger med.

Gogue

Gogue kan brukes ved både ridning og longering. Den påvirker hestens nakke gjennom trykk så at hesten søker seg fremover-nedover. Du fester gougen i gjorden mellom hestens frambein. Siden drar du linene gjennom ringene på det spesielle nakkestykket, som du fester på hodelaget, ned gjennom bittringene og tilbake til reimen som sitter festet i gjorden.

Chambon

Chambon brukes ved longering. Den påvirker hesten på samme måte som goguen, dvs trykket på nakken får hesten til å søke fremover-nedover. Chambonen festes i gjorden mellom hestens frambein. Siden løper linene opp gjennom ringene på det spesielle nakkestykket, som du fester på hodelaget, og festes siden i bittringene.

Innspenningstøyler

Innspenningstøyler brukes i flere varianter. Den vanligste er at man bruker dem ved longering. I begynnelsen av treningstimen kan du bruke dem litt løsere/for siden å korte dem litt. Det er veldig viktig at de er like lange.

Gresstøyler

Gresstøyler er et bra hjelpemiddel, fremfor alt til glupske eller rampete ponnier som gjerne drar ned hodet og på den måten prøver å bli kvitt sine ryttere. Tøylen festes i salen og løper siden gjennom ringene på det spesielle nakkestykket, som festes i hodelaget, og ned til bittringene.

Det finnes et hav av ulik beinbeskyttelse til hesten. Når skal du bruke dem og må man alltid ha beinbeskyttelse? Her får du svar.

Hva skal beskyttelsen beskytte mot? Hesten rører på seg på forskjellige måter, de trenes og brukes innen ulike grener. Du må helt enkelt ta rede på hva hestens behov er. Beinbeskyttelse kan være en billig forsikring mot unødige skader ved ridning, kjøring eller når hesten er i paddocken. Trener du sprang er det bra å beskytte senene på frambeina mot slag/landing, da disse utsettes for stor belastning ved akkurat sprang. Selv om beskyttere kan hjelpe og beskytte en hel del, så er det viktigste riktignok at man bygger opp hesten så den blir sterk og holdbar. En måte å få den sterkere er å variere underlaget man rir på.

De vanligste materialene på beinbeskyttere er lær, kunstlær og neopren med beskyttende skall i plast. De fleste lukkes med borrelås.

Gamasjer

Gamasjer beskytter hestens bein hvis den stryker beina mot hverandre. De kan være tilvirket i neopren og er ofte forsterket med et hardt skall på innsiden av beina. Frambeskytterne er noe lavere enn bakbeskytterne.

Senebeskyttere

Senebeskyttere brukes fremfor alt ved sprangridning, men kan også brukes ved vanlig bakkearbeid.
Senebeskytternes viktigste oppgave er å beskytte bøyesenene på frambeina mot slag. Disse beskytterne er helt åpne foran og spennene er oftest litt elastiske. Det er viktig at hesten ikke står med disse beskytterne for lenge da de elastiske spennene kan påvirke blodsirkulasjonen fremme på pipa. Senebeskytterne bruker også være fôret med støtdempende neopren. Det finnes også beskytterne som er ullfôret for å være ekstra myke og forhindre gnag. Baksiden og ned over koden bruker å ha en hard beskyttelse i plast men også annet forekommer.

Bakbeinsbelegg

Bakbeinsbelegg er lavere og beskytter kun kodeleddet. Det finnes også noen som kalles teknikkbeskyttere og de er litt høyere og skal påvike hesten så den \\\"åpner opp\\\" bedre med bakbena under sprang. Viktig er at du ved stevner leser nøye i reglementet hvilke regler som gjelder og hva du kan bruke.

Beinbeskyttere (damasker)

De brukes fremfor alt ved dressur og bakkearbeid og beskytter mot slag. Beinbeskytterne er høye og myke og slutter helt om hele beinet, iblant også rundt hele kodeleddet. Materialet er oftest i neopren med borrelåslukking.

Kopper (boots)

Kopper beskytter hesten fra trampeskader, kan brukes ved all type ridning, kjøring og også ved transport. Kopper kan være tilvirket i gummi, kunstlær og neopren. Gummikopper forårsake gnag hos enkelte en del hester. En måte å forhindre dette på er å bruke vanlig barnepudder på innsiden av koppene før du setter dem på.

Bandasjer

Bandasjer gir også beskyttelse. Har hesten helt elastiske bandasjer så må den ha underlag under bandasjene, ellers er risikoen stor for at du bandasjerer for hardt og skader senene. De finnes også såkalte kombinasjonsbandasjer eller ridebandasjer, der ca halve bandasjen er i fleece (den som havner nærmest hestens bein) og andre halve er elastisk. Med disse bandasjene må du ikke ha underlag.

Å bandasjere hestens bein er en kunst og krever øving. Beinet skal se jevn ut etter bandasjeringen og bandasjen skal gå ned over kodeleddet.

Stallbandasjer

Stallbandasjer brukes ikke ved arbeid uten kun når hesten står inne i stallen. Det er oftest bandasjer i fleece med bandasjeunderlag. Det finnes også ferdige stallbandasjer, det er da tykke pader som har borrelåsspenner. Stallbandasjer kan brukes etter hardt arbeid eller til hester som har lett for å bli litt tykke i beina under natten.

Hvis en hest har skadet et bein og må være bandasjert av den grunn, så skal man alltid ha bandasje på det andre beinet også. Dette for å gi støtte til det friske beinet som ellers lett kan bli overbelastet, da hesten ofte forsøker å avlaste det skadede beinet.

Beinbeskyttelse

Det finnes et hav av ulik beinbeskyttelse til hesten. Når skal du bruke dem og må man alltid ha beinbeskyttelse? Her får du svar.

Hva skal beskyttelsen beskytte mot? Hesten rører på seg på forskjellige måter, de trenes og brukes innen ulike grener. Du må helt enkelt ta rede på hva hestens behov er. Beinbeskyttelse kan være en billig forsikring mot unødige skader ved ridning, kjøring eller når hesten er i paddocken. Trener du sprang er det bra å beskytte senene på frambeina mot slag/landing, da disse utsettes for stor belastning ved akkurat sprang. Selv om beskyttere kan hjelpe og beskytte en hel del, så er det viktigste riktignok at man bygger opp hesten så den blir sterk og holdbar. En måte å få den sterkere er å variere underlaget man rir på.

De vanligste materialene på beinbeskyttere er lær, kunstlær og neopren med beskyttende skall i plast. De fleste lukkes med borrelås.

Gamasjer

Gamasjer beskytter hestens bein hvis den stryker beina mot hverandre. De kan være tilvirket i neopren og er ofte forsterket med et hardt skall på innsiden av beina. Frambeskytterne er noe lavere enn bakbeskytterne.

Senebeskyttere

Senebeskyttere brukes fremfor alt ved sprangridning, men kan også brukes ved vanlig bakkearbeid.

\\nSenebeskytternes viktigste oppgave er å beskytte bøyesenene på frambeina mot slag. Disse beskytterne er helt åpne foran og spennene er oftest litt elastiske. Det er viktig at hesten ikke står med disse beskytterne for lenge da de elastiske spennene kan påvirke blodsirkulasjonen fremme på pipa. Senebeskytterne bruker også være fôret med støtdempende neopren. Det finnes også beskytterne som er ullfôret for å være ekstra myke og forhindre gnag. Baksiden og ned over koden bruker å ha en hard beskyttelse i plast men også annet forekommer.

Bakbeinsbelegg

Bakbeinsbelegg er lavere og beskytter kun kodeleddet. Det finnes også noen som kalles teknikkbeskyttere og de er litt høyere og skal påvike hesten så den \\\"åpner opp\\\" bedre med bakbena under sprang. Viktig er at du ved stevner leser nøye i reglementet hvilke regler som gjelder og hva du kan bruke.

Beinbeskyttere (damasker)

De brukes fremfor alt ved dressur og bakkearbeid og beskytter mot slag. Beinbeskytterne er høye og myke og slutter helt om hele beinet, iblant også rundt hele kodeleddet. Materialet er oftest i neopren med borrelåslukking.

Kopper (boots)

Kopper beskytter hesten fra trampeskader, kan brukes ved all type ridning, kjøring og også ved transport. Kopper kan være tilvirket i gummi, kunstlær og neopren. Gummikopper forårsake gnag hos enkelte en del hester. En måte å forhindre dette på er å bruke vanlig barnepudder på innsiden av koppene før du setter dem på.

Bandasjer

Bandasjer gir også beskyttelse. Har hesten helt elastiske bandasjer så må den ha underlag under bandasjene, ellers er risikoen stor for at du bandasjerer for hardt og skader senene. De finnes også såkalte kombinasjonsbandasjer eller ridebandasjer, der ca halve bandasjen er i fleece (den som havner nærmest hestens bein) og andre halve er elastisk. Med disse bandasjene må du ikke ha underlag.

Å bandasjere hestens bein er en kunst og krever øving. Beinet skal se jevn ut etter bandasjeringen og bandasjen skal gå ned over kodeleddet.

Stallbandasjer

Stallbandasjer brukes ikke ved arbeid uten kun når hesten står inne i stallen. Det er oftest bandasjer i fleece med bandasjeunderlag. Det finnes også ferdige stallbandasjer, det er da tykke pader som har borrelåsspenner. Stallbandasjer kan brukes etter hardt arbeid eller til hester som har lett for å bli litt tykke i beina under natten.

Hvis en hest har skadet et bein og må være bandasjert av den grunn, så skal man alltid ha bandasje på det andre beinet også. Dette for å gi støtte til det friske beinet som ellers lett kan bli overbelastet, da hesten ofte forsøker å avlaste det skadede beinet.

1: Begynn med et rent og tørt ben.

2: Legg på den padden du ønsker. Om du ikke vil ha pad (finnes korte og lange) så gå til steg 4.

3: Overlapp padden og pass på at den sitter glatt/uten bulker uten å dra til for hardt. Pass på at hårene på benet strykes nedover så det ikke blir liggende ujevnt.

4: Pass på at bandasjen er korrekt rullet og du trenger kanskje å prøve-bandasjere slik at du får borrelåsfestet på utsiden av benet når du avslutter. Begynn å bandasjere midt på benet.

5: Begynn med å bandasjere to runder slik at den festes. Vær nøye med at du ikke strammer for hardt. Om du må dra/stramme litt så gjør det på fremsiden av benet slik at du ikke skader viktige sener på baksiden. Vær nøye med et jevnt trykk under hele bandasjeringen.

6: Går nedover mot koden. Bandasjer så jevnt du kan.

7: Når du har kommet ned mot koden så pass på at du bandasjerer rundt den med fin, jevn forbindelse slik at den beskyttes mot eventuelle slag ved ridning. Fortsett deretter oppover.

8: Bandasjer videre jevnt og fint

9: Pass på at avslutningen på bandasjeringen med borrelåsfeste havner på utsiden av benet. Samme som på beinbeskyttere, lukk på utsiden og bakover.

10: Ferdig! Om det er slik at du avslutter med borrelåsen på innsiden så må du bandasjere på nytt. Lær deg å kjenne hesten din sine bein og hvor du må begynne for at du skal få avsluttet bandasjeringen på riktig sted. En og samme person skal bandasjere alle fire benene slik at de får samme trykk og følelse.

How to: Bandasjer ben

1: Begynn med et rent og tørt ben.
\\n
\\n2: Legg på den padden du ønsker. Om du ikke vil ha pad (finnes korte og lange) så gå til steg 4.
\\n
\\n3: Overlapp padden og pass på at den sitter glatt/uten bulker uten å dra til for hardt. Pass på at hårene på benet strykes nedover så det ikke blir liggende ujevnt.
\\n
\\n4: Pass på at bandasjen er korrekt rullet og du trenger kanskje å prøve-bandasjere slik at du får borrelåsfestet på utsiden av benet når du avslutter. Begynn å bandasjere midt på benet.
\\n
\\n5: Begynn med å bandasjere to runder slik at den festes. Vær nøye med at du ikke strammer for hardt. Om du må dra/stramme litt så gjør det på fremsiden av benet slik at du ikke skader viktige sener på baksiden. Vær nøye med et jevnt trykk under hele bandasjeringen.
\\n
\\n6: Går nedover mot koden. Bandasjer så jevnt du kan.
\\n
\\n7: Når du har kommet ned mot koden så pass på at du bandasjerer rundt den med fin, jevn forbindelse slik at den beskyttes mot eventuelle slag ved ridning. Fortsett deretter oppover.
\\n
\\n8: Bandasjer videre jevnt og fint
\\n
\\n9: Pass på at avslutningen på bandasjeringen med borrelåsfeste havner på utsiden av benet. Samme som på beinbeskyttere, lukk på utsiden og bakover.
\\n
\\n10: Ferdig! Om det er slik at du avslutter med borrelåsen på innsiden så må du bandasjere på nytt. Lær deg å kjenne hesten din sine bein og hvor du må begynne for at du skal få avsluttet bandasjeringen på riktig sted. En og samme person skal bandasjere alle fire benene slik at de får samme trykk og følelse.

Forsikringer

Skal du begynne eller rir du allerede er det viktig at du har kontroll på din egen forsikring.

\\nSom rideskole- eller privatrytter er det ikke alltid sikkert at du er forsikret via din rideklubb. Har du allerede en ulykkesforsikring, kontroller at den også dekker ved ridning. Det er ikke alle forsikringer som gjør det.

En del tenker at de skal spare penger på å ikke forsikre sin hest, men å ikke forsikre sin hest kan i verste fall bli en kostbar historie. Hvilket selskap og hvilken type forsikring du skal velge finnes ikke generelt svar på. Synes du det er vanskelig, spør andre hva de har av forsikring og kontakt siden de ulike selskap for å få informasjon og råd.

De vanligste hesteforsikringstypene er livs- og veterinærforsikringer

\\n
• En livsforsikring kan gi erstatning hvis hesten skades så hardt at den dør eller at den er så syk at veterinæren anser at den bør avlives.
\\n
• En veterinærforsikring kan gi en viss erstatning for utlegg ved veterinærbehandling. Veterinærutgifter er generelt ganske dyrt, særskilt hvis du ikke har forsikring da du som hesteeier må stå for hele kostnaden, i motsetning til menneskeverden, som er subsidiert via skatten.
\\n

Det finnes også en del tilleggsforsikringer f.eks foster- og føll-, avbruddsforsikring (for virksomhet) med mer. Noen forsikringer har også en forsikring som innfatter personulykke som hesten forårsaker.

Her er eksempler på hesteforsikringsselskap

\\n
• Agria, www.agria.no
\\n
• Gjensidige, www.gjensidige.no
\\n
• If, www.if.no
\\n

Agility er en herlig sport som kan utøves på alle nivåer, fra lek og moro til full presisjon i mesterskap. Nivået bestemmer du selv, og en fin måte å begynne på er å ha noen hindre hjemme. Hindrene skal alltid stå stødig, og tunnelen skal sitte fast i bakken.
\\nDet er best å få hjelp av en instruktør i begynnelsen slik at du får med deg det viktigste du bør kunne, både om innlæring og hvordan du unngår skader. Snakk alltid med en erfaren person før du begynner med øvelsene. Kos dere med treningen!
\\n
\\nSandra Glanzén er instruktør i agility på Hundspektra i Borås. Hun trener og konkurrerer sammen med hundene sine, mellomspitzen Zorro og sheltien Röja. Få med deg Sandras grunntips som hjelper deg og hunden med å få en best mulig start på agility.
\\n
\\n• Finn en belønning som hunden din er villig til å gjøre «alt» for, f.eks. godbiter eller en leke. Tren enkelt. Da lykkes dere alltid og har det moro hele veien.
\\n
\\n• Begynn med å lære hunden din å løpe rett frem (mellom to hinderstøtter) bort til en skål med en godbit, eller til favorittleken sin. Begynn et par meter unna hinderstøttene, og send hunden rett mot belønningen som er plassert et par meter bak støttene.
\\n
\\n• Etter hvert kan du øke avstanden som hunden skal løpe rett frem. Legg deretter en hinderbom lengst ned på støttene. Når hunden føler seg trygg på dette, kan du sette opp bommen med ett hakk. Med tiden kan du bygge på med ett hinder av gangen.
\\nBelønningen skal alltid plasseres etter det siste hinderet slik at hunden alltid har et sug fremover.
\\nVIKTIG: Hopp alltid på lav høyde!

Å gjerde riktig

Når du skal velge gjerde er det lurt å tenke seg om både en og to ganger. Hvordan gjerde skal du ha, skal det være mer eller mindre vedlikeholdsfritt, finnes det strømtilkobling i nærheten?

Elektriske gjerder finnes som tråd, bånd og tau. For luftegårder til hest bruker man to eller tre tråder/bånd/tau i ca 60, 90 og 120 cm høyde. Disse gjerdene er pratiske og lette å sette opp med plaststolper og/eller impregnerte trestolper.

Plastgjerder er ofte så å si vedlikeholdsfrie. Det som er viktig å tenke på er at om man velger plast og vil at de skal se fine ut, må man velge et gjerde av UV-bestandig plast.

\\nKvaliteten på plast varierer svært mellom ulike fabrikat og modeller, forsikre deg om at plasten er av god kvalitet og tåler kulde så den ikke sprekker. Det finnes også plastgjerder med metalltråder som man da kan koble strøm på.

Tregjerdet krever ofte en del vedlikehold, men det finnes ulike tresorter som minsker vedlikeholdsbehovet. Har man malte eller impregnerte gjerder må de behandles igjen etter noen år. Kompletter gjerne tregjerdet med en strømtråd på innsiden slik at hesten ikke gnager på treverket.

Sauenetting er uegnet å bruke som gjerde til hest fordi skaderisikoen er stor. Piggtråd ble 1. januar 2010 ulovlig å bruke som hestegjerde.

Hvordan man skal gjerde kommer av på hvordan gjerdetype man har valgt. Uansett hvordan type er det viktig å velge produkter av god kvalitet på alt fra tråd, stolper, isolatorer og aggregat. Bra kvalitet gir en lenger levetid og øket sikkerhet.

Skal du lage en permanent luftegård bør du anvende trykkimpregnerte stolper eller stødig stolper i god plastkvalitet. Stolpene bør være minst 150 cm høye. Avstanden mellom stolpene kommer litt av på hva man gjerder med. Tråd og lignende bør ha 4-6 meter mellom stolpene, bruker du plast eller treplanker er det naturligvis lengden på plankene som bestemmer lengden. Hjørnestolpene får gjerne være både lengre og kraftigere ettersom hjørnene utsettes for stor belastning. Derfor kan det også være gunstig å sette ned ekstra støtter mot disse stolpene slik at de står stødig.

Skal det gå flere hester i samme luftegård er det lurt å ikke lage for trange hjørner slik at ingen hester kan bli innestengt av andre, og bli skadet.

Skal man bruke tråd/bånd/tau og trestolper så må det brukes isolatorer da man ikke skal feste for eksempel tråden rett i stolpen. Trenger man å skjøte tråden underveis skal man bruke spesielle skjøtelåser; man skal ikke knyte tråden da det har lett for at lederne i strømtråden ikke kommer i kontakt med hverandre. De kan og bli skadet slik at strømmen ikke ledes som den skal.

Når man lager en grind så finnes det ulike varianter å velge mellom, alt fra et enkelt grindhåndtak som man lett fester strømtråden i, til ferdige elastiske grindsystem. Det er viktig å kjenne til at om man velger en såkalt fjærgrind, som har et håndtak festet til en spiralfjær, er det lett for en hest å feste halen i fjæren, og da kan en risikofylt situasjon oppstå.

Har man valgt et gjerde som skal lede strøm så er det en fordel om det finnes en strømkontakt i nærheten for å koble strømaggregatet til. Om det ikke går finns det også aggregater som er batteridrevne, og det finnes og visse batterier som lades opp med solceller.

Bra å vite

\\n
• Velg tråd/bånd/tau som leder strøm bra. Motstanden angis i Ohm. Motstanden skal være så lav som mulig, jo lavere Ohm desto mer strøm leder tråden.
  \\nRettesnor
  \\n0,10 ohm/m = meget god ledningsevne
  \\n4,0 ohm/m = godkjent
  \\n15ohm/m = dårlig.
  \\n
\\n
• Trenger du et riktig sterkt aggregat skal man velge et aggregat med høy Jouleverdi, da Joule angir energien som aggregatet klarer å lade opp.
\\n
• Har du impregnerte stolper bør du anvende de som er merket med NTR-A, da de klarer påkjenningene både over og under jord bedre.
\\n
• Pass på at du jorder ditt aggregat ordentlig, tenk på at jorden helst skal være så fuktig som mulig, med andre ord bør ikke jordspydet være nær en veldrenert grunnmur.
\\n
• Kontroller at strømtråden er i spenn, og at ikke gress og trær vokser inn i strømtråden. Bruk gjerne en gjerdetester for å se at spenningen er som den skal i gjerdet.
\\n
• 6. Om din luftegård er i nærheten av allmenn vei eller gangsti så skal det finnes varselsskilt om det er det er strømgjerde.
\\n
• Om ikke ditt aggregat er vanntett bør det beskyttes, du kan enkelt lage et lite \\\"hus\\\" som du kan henge aggregatet i.
\\n
• For å beskytte ditt aggregat mot lynnedslag så kan du enkelt montere en lynavleder i nærheten av aggregatet.
\\n
• Hester oppfatter kontrastfarger bedre enn ensfarget, og det bør tas med i betraktningen når man velger strømtråd.
\\n

Nyttige mål

\\n
• Stolpene bør være minst 150 cm høye for at du skal kunne feste de ordentlig i bakken. Hjørnestolpene bør være lengre og grovere for å tåle belastningen som blir.
\\n
• Avstanden mellom stolpene ved bruk av strømtråd eller lignende bør være mellom 4-6 meter. Brede strømbånd er følsomme for vind, og da bør man bruke kortere avstand mellom stolpene.
\\n
• Høyden på tråden pleier å ligge på 60,90 og 120 cm høyde, om du bare har store hester holder det med de to øverste.
\\n
• Tent på å lage en \\\"korridor\\\" mellom luftegårdene, eventuelt anvend såkalte y-stolper, så ikke hestene fra ulike luftegården kan komme nær hverandre.
\\n
• Skal du lage beiteområder, regn med ca 1 ha per hest.
\\n

Sikkert stallmiljø

Stallmiljøet skal være så sikkert for både deg og hesten, å ha ting ryddig og i orden er en av de viktigste faktorene.

I en stall har det lett for å bli støvete, og støvet kan faktisk forårsake brann. Vær nøye med å holde lamper, kontakter, varmeovner og annet elektrisk utstyr ren og fri for støv og smuss. Klær, dekken og annet utstyr for ikke dekke til eventuelle varmeovner. Det elektriske anlegget som finnes i en stall skal være godkjent til bruk i stall, noe man kanskje ikke tenker over når det gjelder for eksempel en radio. Batteridrevne radioer er det dog ikke noe problem å bruke.

Hold gulvet fritt for rester av kraftfór så du ikke lokker frem rotter og mus som siden kanskje begynner å gnage på ledninger. Om ulykken er der, og det begynner å brenne, bør du ha kniv, grime, leietau og brannslukningsapparat lett tilgjengelig. For at disse redskapene ikke skal brukes ved andre tilfeller er det lurt å lage en spesiell branntavle der disse kan oppbevares. Noe som er viktig å tenke på er at det skal være lett å komme seg ut av stallen ved en eventuell evakuering. Stallgangen skal være fri for trillebårer, utstyr og andre saker som kan forårsake skade eller forverre evakueringen.

Selv om brann er det største skrekkscenarioet så finnes det er hel del andre saker som kan forårsake skader.

Bokser og spilt (i den grad det fremdeles finnes) som finnes skal være utformet slik at det ikke finnes noe for hesten å sette seg fast i. Vanlige feller kan være gitter som har for store sprekker slik at hesten kan sette seg fast med en hov eller hodet. Avstanden mellom boksdøren og stallgulvet for ikke være større enn 3,5 cm. Har du en boksdør med åpen overdel skal du ikke plassere en dekkenhenger på den døren. Det kan være lett for hesten å sette fast underkjeven om den begynner å bite i dekkenene eller hengeren, med store følgeskader.

Lamper og ledninger skal være beskyttet slik at de ikke kommer innenfor rekkevidde for hesten når den står på boks/spilt.

Håndtak, bokslås, vannkraner osv skal være tilpasset og ha tilstrekkelig beskyttelse så ikke hesten kan sette seg fast eller skade seg selv.

Oppbevar fóret så ikke hesten kan få tak i det, fórrommet bør ha en jevn temperatur og ikke for høy luftfuktighet.

Greiper, spader, koster og trillebårer skal finnes på egnet plass, så de ikke står fremme i stallgangen og kan forårsaker skader.

Det kan være bra å låse dører i åpen stilling, med en hempe eller lignende, så minsker du sjansen for at hesten setter seg fast eller blir redd om en dør slår igjen.

Når det gjelder hestens pleie er det bra om det finnes mulighet for å binde opp hesten på egnet plass, håndtering går lettere og blir sikrere.

Ridelærerens tips til deg som vil begynne å konkurrere

Etter en tid med ridetimer på rideskolen, er det ikke uvanlig at man blir nysgjerrig på å ta steget videre og begynne å konkurrere. Herlig! Men for mange er dette noe helt nytt, og det kan selvfølgelig være vanskelig å vite hva som forventes av både rytter og foreldre. Vi fikk hjelp av ridelæreren Jenny Lindh for å få svar på noen spørsmål.

Fra den aller første timen på rideskolen følger all undervisning en plan som fremmer elevenes utvikling og bygger et godt grunnlag som sakte men sikkert forbereder dem på å begynne å konkurrere – hvis eleven vil.
\\n– Det er viktig å huske på at man ikke må konkurrere, det er rett og slett ikke alle som ønsker dette. Vi ser alltid på alles individuelle forutsetninger og ønsker, og tar deretter en felles avgjørelse med eleven og elevens foreldre. Noen synes kanskje det er skummelt, og da er det viktig å begynne på riktig nivå, sier Jenny Lindh og forklarer:
\\n– Selv den som skrittet over en bom på fem centimeter har hoppet. Man skal ikke undervurdere den mentale kraften, og vi prøver å gjøre det til noe morsomt, ler hun.

\\nEtter å ha prøvd litt synes de fleste fortsatt at det er moro, og de kjenner selv at de utvikler seg for hver gang.
\\n– All ridning er bra, og jo flere timer i salen desto bedre.

Begynn med klubbstevner

De fleste rideklubber i landet holder klubbstevner for medlemmene sine. På Jennys rideskole i Vimmerby i Sverige arrangeres det omtrent ett i måneden, først og fremst i sprang med også i dressur. De er ment for å fungere som en introduksjon til videre konkurrering, og på et klubbstevne stilles det ingen spesielle krav for at en rideskoleelev skal få delta.
\\n– Så lenge eleven har en forelder med seg som stiller opp, får alle være med. De aller minste skritter eller kanskje traver over bommer som ligger på bakken, forteller Jenny og fortsetter:
\\n– Det stilles heller ikke krav til at du skal hoppe en viss høyde. Selv om du hoppet 60 centimeter på ridetime, kan du konkurrere på 40 eller hva du vil.

\\nAkkurat nå tester Jennys rideskole et kurs som heter \\\"Kunsten å konkurrere\\\", der konkurranseinteresserte foreldre og barn kan lære om alt om det et stevne innebærer. Alt fra hva en banetegning er, til hvordan man gjør det når det er på tide å ta inn hesten fra innhegningen. Det samme kurset eller tilsvarende finnes på flere andre rideskoler.
\\n– Det at foreldrene er med på kurset skaper trygget både for dem selv, eleven og oss.

\\\"Barn syns ikke det er flaut\\\"

Jenny mener at det finnes fordeler med å begynne å konkurrere allerede når du er liten.
\\n– Mindre barn har ikke de samme sperrene som kan komme med alderen. De syns for eksempel ikke det er flaut at folk ser på dem, de ser bare det morsomme i det hele. Når man er eldre har man fordelen av å være mer moden og fysisk sterkere, men da finnes det i stedet andre ting som kan sette kjepper i hjulene for en. Eventuelle mentale sperrer, som å synes at noe er flaut, er viktige å snakke med eleven om, og dette er noe vi anbefaler at man også gjør hjemme.

Jennys nybegynnertips

Til foreldre som har barn som vil konkurrere:

\\n
• Finn ut hva som kreves av deg som forelder under stevner og ta stilling til om det kommer til å fungere for dere. Dette kan inkludere alt fra å støtte barnet ditt til å kjøre hestetransport.
\\n
• Ta med barnet til noen stevner og se hvordan det foregår.
\\n
• Snakk med rideskolen deres og diskuter barnets forutsetninger. Er han eller hun klar? Hva trenger dere å øve på på forhånd? Kan det være lurt med noen ekstra ridetimer?
\\n
• Om det ikke går slik barnet ditt hadde håpet på under et stevne, kan det være lurt å gi barnet litt rom. Noen velmenende ord hjelper ikke stort når man er veldig opprørt. Å få være i fred en stund og roe seg ned er gull verdt.
\\n

Til eleven som vil begynne å konkurrere:

\\n
• Ikke fokuser på prestasjon! Man må regne med at det ikke kommer til å gå feilfritt på det første, andre og tredje stevnet. Alt som du vanligvis synes er enkelt kan føles vanskelig ut når du er nervøs. Se på noen stevner som trening.
\\n
• Sett realistiske mål. Velg en lavere høyde for å se hvordan det føles ut.
\\n
• Det er en viss forskjell mellom å ri en egen ponni og en rideskolehest på stevne. Med en lånt ponni har du ikke de samme forutsetningene for å trene sammen med ponnien. Dere kan ha behov for å trene litt ekstra for å bli et bra lag.
\\n
• Spis ordentlig! Den kan være vanskelig når nervene setter inn, men alt du klarer å få i deg er kjempebra. Spis og drikk ordentlig under hele stevnedagen.
\\n

Dette er Jenny Lindh

Jenny er en 34-årig utdannet hippolog som i snart ti år har jobbet som ridelærer på rideskolen Ryttargården i den svenske byen Vimmerby. Hun begynte å ri da hun var i seksårsalderen, og fikk sin første egne ponni som 11-åring. Hun har alltid elsket dyr, og begynte som tenåring på naturbrukslinjen på videregående. Der studerte hun både hest og naturbruk. Men hestene var morsomst, og parallelt med skolen jobbet Jenny i en galoppstall og utdannet seg siden for å treningsri galopphester. Etter at en skade forhindret henne fra å fortsette med galoppen, fant hun en ny glede som lærer på rideskolen.
\\n– Det å få følge elevenes utvikling både ridemessig og som personer, fra små knøtt til tenåringer, det er min drivkraft. Det er fantastisk moro å få være en del av det, sier Jenny.

Stevneutstyr til hesten

Å ha en nyvasket, flettet eller nyfrisert hest med pelsglans som forhøyer strigleresultatet er en god grunn til å kjenne seg stevnefin. Det finnes mye utstyr å velge blant, men glem ikke å kontrollere hva som står i konkurransereglementet for hest, rytter og utstyr.

Schabrak finnes i mange ulike farger og utførelser, så her kan du bare velge og vrake. Innen sprang så kan du også matche schabraken med en fin hette i samme farge, da dette er tillatt i sprangklasser. Når det gjelder dressur så kan fluehette være tillatt etter spesiell dispensasjon eller dommerbestemmelser.

Pannebåndet kan løfte inntrykket og utseende til hesten. For den som vil være litt diskret finnes det pannebånd som er helt i lær men også at læret kan være lakket for økt glans. Det finnes pannebånd som har ulike fine metallenker og for den som liker bling-bling så finnes det pannebånd med glitrende Swarovski-steiner, de finnes i en mengde ulike farger. Pannebånd med perler er også noe som kommer mer og mer. Variantene på pannebånd er uendelig, bytt etter behag og du får et helt \\\"nytt hodelag\\\".

Beinbeskyttere varierer beroende på hvilken gren men holder på med. Innen sprang er det framfor alt sene- og kodebeskyttere som gjelder. Her finnes det en del viktige bestemmelser å holde rede på særskilt om man rir unghest. Når du konkurrerer i dressur så får hesten ikke ha noen beskyttelse på beina inne på banen men under oppvarmingen går det bra hvis du har beinbeskyttere eller bandasjer. Kontroller i konkurransereglementet hva som gjelder.

Nummerlappen skal alltid bæres av hesten når du rir eller leier den på stevneplassen. Det finnes ulike modeller på nummerlapper som er komplett med tallene 1-9 i tre oppsetninger for at du enkelt skal kunne sette opp det nummeret som din hest har fått. Har du et spesielt hodelag som du bruker når du leier hesten, så kan det være greit å ha to nummerlapper, en som du har på hodelaget når du er ute og leier og en som du kan ha på hodelaget eller schabraken når du er inne på banen – så er det ingen risiko at du glemmer å bytte om.

Hjelpetøyler får ikke brukes på dressurstevnet verken på banen eller under oppvarming. Når det gjelder sprangstevne så får martingal brukes både på banen og under oppvarming dette gjelder både ponni og hest. Bruk av øvrige hjelpetøyler under oppvarming er tillatt for hest men ikke for ponni.

Lendedekken kan brukes under oppvarming, gjelder alle disipliner.

Dekken, i et materiale som kan transportere bort fukt forhindrer at hesten kjøles ned, kan være bra å legge på hesten før og etter den har startet.

Viktig!

Det er veldig viktig at du har god kontroll på konkurransereglementet for den gren som du skal starte i, endringer og justeringer forekommer så det gjelder å holde seg oppdatert.

Stevneutstyr til rytteren

Hvilket utstyr som gjelder når du skal konkurrere varierer noe ut i fra hvilket nivå, gren og om det er ponni eller hest. For å være på den sikre siden sjekk nøye i konkurransereglementet før du starter.

Dine stevneklær kan være;

Ridejakke, med en eller to splitter. Mange jakker er tilvirket i funksjonsmateriale som gjør dem smidige og behagelige å ha på.

Ridebukser, ofte forbinder man hvite ridebukser med konkurranser men det går også bra å ha litt annen farge.

Stevneskjorte, stevnetopp eller plastrong. Det finnes mange fine stevnetopper i fine farger og modeller, det som alle har felles er at de har hvite krager. De fleste er dessuten også tilvirket i funksjonsmateriale som gjør at de kjennes freshe og behagelige å bruke. Noen er også behandlet med Polygiene som forhindrer dårlig lukt.

Hjelmen kan hvis du vil, være den du bruker til hverdags. Et tips hvordan du beholder din semskede hjelm fresh og fin er at du impregnerer den, for da tiltrekker den ikke til seg støv og smuss like lett. Oppbevar hjelmen i en hjelmveske, pose så hjelper det til å holde den fresh og fin. Har du langt hår kan det være fint å sette det opp eller bruke hårnett.

Støvler eller ridesko med støvelskaft/leggchaps uten frynser brukes oftest. For å få dine lærstøvler eller lærsko ekstra blanke, er å polere inn skokrem med en bomullsdott, la tørke, etterpoler med en ren bomullsdott og for litt ekstra finish gni med en nylonstrømpe.

Hansker bør brukes på dressurstevner men brukes gjerne også ved annen ridning, dels for å beskytte hendene men også for å få bedre grep på tøylene.

Sporer skal brukes ved dressurstevne men kan også brukes ved behov i f.eks sprang. Hvilken lengde man kan ha på sporene og hvordan kan brukes kan du lese om i konkurransereglementet.

Pisk kan brukes ved all oppvarming men i dressur får man ikke bruke pisk inne på banen. Hvilken lengde man har på pisken kommer ann på om man har ponni eller hest og om det er sprang eller dressur. Kontroller hva som står i konkurransereglementet.

Sikkerhetsvest kan alltid brukes og skal alltid brukes av barn og ungdommer opp t.o.m. 18 år når det gjelder sprang. Alltid på feltritt.

Har du et handikap så gjelder noen avvikelser fra dette, f.eks så finnes ingen krav på sporer og pisk kan brukes ved dressur, for mer info se konkurransereglementet.

Fin til stevne

Uansett om du skal være med å konkurrere på klubbnivå eller et nasjonalt stevne så vil du at hesten skal være ekstra fin. Her får du noen tips om hva du kan gjøre.

Begynn i god tid før stevnet med å vaske og frisere din hest. Det finnes ulike produkter å bruke for eksempel en shampoo som er litt mer effektiv, det kan være skimmelshampoo som er suveren på å få bort flekker på hvit/lys pels eller shampoo som fremhever fargen på pelsen. Glem ikke å skylle ut all shampooen meget godt, slik at ingen shampoorester er igjen i pelsen.

Avhengig av været kan det være bra å la hesten tørke med et dekken, f.eks fleece, akryl eller ull som transporterer bort fukten. Tenk på å bytte dekken hvis dekkenet skulle bli for fuktig. Hvis det er kaldt er det bra å skritte hesten tørr. Har hesten din en tynn hale, så kan du flette den mens den er fuktig. Når den siden er tørr børster du ordentlig gjennom den og da vil den se fyldigere ut takket være bølgene. Hvilken lengde du vil ha på halen er en smak sak, generelt bruker spranghester å ha en kortere hale enn dressurhester, men det er opp til hver og en.

Har du ikke tilgang på vann og dusj eller hvis tiden ikke strekker til så finnes det også sprayshampoo som du sprayer på flekker du vil ha bort og siden gnir dem med klut og børster. Les instruksjonen på respektive produkt.

Skal du konkurrere i dressur, så bruker man å flette manen. Har du tenkt å starte i sprang så kan du la manen være uflettet om du vil.

Hvis du vil klippe håret i ørene, gjør du dette ved å klemme sammen øret og klippe bort de hårene som stikker utenfor. Man bør ikke klippe hesten inni øret da disse hårene er bra beskyttelse mot f.eks insekter. Heller ikke hestens følehår rundt mule og øyne skal klippes.

Hvis du skal skure høvene rene og pensle med hovolje eller hovfett, la hesten stå hvis det er mulig oppstilt i stallgangen til høvene har tørket.

For en ekstra finish så kan du smøre inn mulen/neseborene og rundt hestens øyne med face fix eller barneolje så får hesten din et mer uttrykksfullt utseende.

Avslutt arbeidet med å spraye eller stryke pelsglans på hesten, har din hest hvite avtegn på bein så vær litt ekstra nøye der, ettersom pelsglansen gjør at smuss ikke fester seg så lett. Tenk på at du ikke bruker pelsglans der du skal bruke utstyr ettersom det minsker friksjonen.

Tips hvordan du fletter manen

Korte ned manen og tynne den eventuelt ut litt, passe lengde bruker å være ca 10-12 cm lang. Del opp manen i jevne tuster, bruk gjerne vanlige hårspenner for å holde de fra hverandre. Stritter manen, kan du bruke gele for å få dem fastere. Forsøk å gjøre flettene så harde som mulig, da holder de bedre. Vik inn hver flette en eller to ganger og fest den med en gummistrikk eller sy fast knoppene ved hjelp av stoppenål og sterk tråd (det finnes særskilt mantråd).