Beinbeskyttelse

Det finnes et hav av ulik beinbeskyttelse til hesten. Når skal du bruke dem og må man alltid ha beinbeskyttelse? Her får du svar.

Hva skal beskyttelsen beskytte mot? Hesten rører på seg på forskjellige måter, de trenes og brukes innen ulike grener. Du må helt enkelt ta rede på hva hestens behov er. Beinbeskyttelse kan være en billig forsikring mot unødige skader ved ridning, kjøring eller når hesten er i paddocken. Trener du sprang er det bra å beskytte senene på frambeina mot slag/landing, da disse utsettes for stor belastning ved akkurat sprang. Selv om beskyttere kan hjelpe og beskytte en hel del, så er det viktigste riktignok at man bygger opp hesten så den blir sterk og holdbar. En måte å få den sterkere er å variere underlaget man rir på.

De vanligste materialene på beinbeskyttere er lær, kunstlær og neopren med beskyttende skall i plast. De fleste lukkes med borrelås.

Gamasjer

Gamasjer beskytter hestens bein hvis den stryker beina mot hverandre. De kan være tilvirket i neopren og er ofte forsterket med et hardt skall på innsiden av beina. Frambeskytterne er noe lavere enn bakbeskytterne.

Senebeskyttere

Senebeskyttere brukes fremfor alt ved sprangridning, men kan også brukes ved vanlig bakkearbeid.
Senebeskytternes viktigste oppgave er å beskytte bøyesenene på frambeina mot slag. Disse beskytterne er helt åpne foran og spennene er oftest litt elastiske. Det er viktig at hesten ikke står med disse beskytterne for lenge da de elastiske spennene kan påvirke blodsirkulasjonen fremme på pipa. Senebeskytterne bruker også være fôret med støtdempende neopren. Det finnes også beskytterne som er ullfôret for å være ekstra myke og forhindre gnag. Baksiden og ned over koden bruker å ha en hard beskyttelse i plast men også annet forekommer.

Bakbeinsbelegg

Bakbeinsbelegg er lavere og beskytter kun kodeleddet. Det finnes også noen som kalles teknikkbeskyttere og de er litt høyere og skal påvike hesten så den "åpner opp" bedre med bakbena under sprang. Viktig er at du ved stevner leser nøye i reglementet hvilke regler som gjelder og hva du kan bruke.

Beinbeskyttere (damasker)

De brukes fremfor alt ved dressur og bakkearbeid og beskytter mot slag. Beinbeskytterne er høye og myke og slutter helt om hele beinet, iblant også rundt hele kodeleddet. Materialet er oftest i neopren med borrelåslukking.

Kopper (boots)

Kopper beskytter hesten fra trampeskader, kan brukes ved all type ridning, kjøring og også ved transport. Kopper kan være tilvirket i gummi, kunstlær og neopren. Gummikopper forårsake gnag hos enkelte en del hester. En måte å forhindre dette på er å bruke vanlig barnepudder på innsiden av koppene før du setter dem på.

Bandasjer

Bandasjer gir også beskyttelse. Har hesten helt elastiske bandasjer så må den ha underlag under bandasjene, ellers er risikoen stor for at du bandasjerer for hardt og skader senene. De finnes også såkalte kombinasjonsbandasjer eller ridebandasjer, der ca halve bandasjen er i fleece (den som havner nærmest hestens bein) og andre halve er elastisk. Med disse bandasjene må du ikke ha underlag.

Å bandasjere hestens bein er en kunst og krever øving. Beinet skal se jevn ut etter bandasjeringen og bandasjen skal gå ned over kodeleddet.

Stallbandasjer

Stallbandasjer brukes ikke ved arbeid uten kun når hesten står inne i stallen. Det er oftest bandasjer i fleece med bandasjeunderlag. Det finnes også ferdige stallbandasjer, det er da tykke pader som har borrelåsspenner. Stallbandasjer kan brukes etter hardt arbeid eller til hester som har lett for å bli litt tykke i beina under natten.

Hvis en hest har skadet et bein og må være bandasjert av den grunn, så skal man alltid ha bandasje på det andre beinet også. Dette for å gi støtte til det friske beinet som ellers lett kan bli overbelastet, da hesten ofte forsøker å avlaste det skadede beinet.

Spara